Alt er ikke kjønn

I Universitas 21 forsvarer Bjerrum Nielsen (BN) kjønnsperspektiv i ex.phil. Hun er bekymret for at menn blir sett på som universelle mennesker mens kvinner til stadighet må bevise at de er det. Men hvorfor vil hun da innføre kjønnsperspektiv i ex.phil? I tillegg til å underminere selve fagtradisjonen, fremhever kjønnsperspektiv og «innkvoterte» kvinnelige pensumfilosofer kvinner som en gruppe med et spesifikt syn på tingene, som må hjelpes med fordi de er så kvinnelige og spesielle. Målet burde jo i stedet være at mannlige og kvinnelige studenter møter pensumstoffet uten tanke på hvilket kjønn det har. Til dette vil vel ihuga kjønnsforskere si at både kjønnsnøytralitet og fagtradisjon er kjønnet, for eksempel styrt av mannlig rigiditet, penetreringsmetaforer og subtilt morshat, og at jeg som kvinne egentlig har mer til felles med feministisk matematikk og intuisjonsbasert moralfilosofi, men er blitt presset til å tro noe annet. «Kjønnethet» blir på den måten et tøvete mantra som kan brukes til å forklare og forsvare alt, men har et tvilsomt vitenskapsteoretisk fundament. Skjønt er det noe kjønnsforskeren kan ignorere så er det vel vitenskapsteori. Den er jo kjønnet.

Et annet punkt hos BN er at kjønnsperspektiv ikke er en særinteresse, men noe alle burde være opptatt av. Dette blir hengende i luften, særlig når det forsvares av en som har valgt som yrkesvei nettopp denne særinteressen. En fysiker syns sikkert også at hans fag er av en så stor betydning at verden ville sett bedre ut hvis vi alle var bedre i fysikk. Likeledes med psykologen eller historikeren. De fleste fag kunne sikkert ønske seg inn på ex-phil-pensumet og BN føyer seg således bare inn rekken av ulike faglobbyister. At kjønnsperspektiv er noe viktigere enn andre faglige perspektiv har ingen god begrunnelse utover en klam, politisk korrekt holdning som universitetsfag burde være fritatt for.