Seierherrene

@txtSeierherrene var overskriften på forsiden til Uniforum som kom ut 20. juni. Den refererte til de tre lederne for prosjektene ved UiO som ble tildelt status som sentre for fremragende forskning. Det er i alt tretten sentre som har fått tildelt denne statusen i Norge. Man kan også kalle de øvrige ti senterlederne for seierherrer, for herrer var de, alle som en. Ikke en eneste kvinne finner vi blant lederne for de tretten nasjonale sentrene for framragende forskning.

I Handlingsplan for likestilling UiO 2000-2004 forplikter Universitetet seg på et mål om full likestilling mellom kvinner og menn. UiO definerer selv dette som at begge kjønns virkelighet og perspektiver skel reflekteres i alle deler av institusjonens virksomhet og at det skal være en jevn fordeling av kvinner og menn blant ansatte og studenter på alle nivåer. Jeg synes dette er et viktig mål og at definisjonen av målet er god. Derfor er det trist at de virkelige satsningsområdene i norsk forskning alle er ledet av menn.

I 2001 hadde UiO en kvinneandel blant professorene på 18%. Dette er en altfor lav andel hvis man ser på institusjonens egne mål. Heldigvis finnes det tiltak man kan bruke for å rette på disse skjevhetene. Noen er allerede i bruk i dag, som for eksempel mentorordningen og øremerking av stillinger. Etter min mening bør man utvide bruken av øremerking i likestillingsøyemed, samt begynne å bruke radikal kjønnskvotering ved ansettelser i fagmiljøer der kjønnssammensetningen er svært skjev.

Jeg ser på dette som nødvendige tiltak så lenge det i så stor grad nesten utelukkende er menn som er med og definerer hva som er et fags standarder. Rettferdig bedømmelse av søkere til vitenskapelige stillinger får vi først når begge kjønns perspektiver gjennomsyrer oppfatningen av hva som er god forskning.