Privatisering av lånekassen?

Publisert

La det være helt klart. Ingen ting er laget for evigheten, i alle fall ikke et offentlig virkemiddel som utdanningsfinansiering. Og alle må finne seg i at det rettes spørsmål om ikke oppgavene kan utføres på en bedre måte.

Det finnes en rekke modeller for forvaltningen av utdanningsstøtten. Men det man ikke kan, og det er her departementet feilinformerer om innholdet av «bankalternativet», man kan ikke la private aktører overta viktige samfunnsoppgaver uten at det endrer disse oppgavenes karakter. Departementet framstiller forvaltningen av utdanningsstøtten som en ren teknikalitet, at det bare er spørsmål om å la private banker gjøre den samme jobben som Lånekassen. Men vi snakker ikke om at private kan utføre enkeltstående tjenester for Lånekassen. Det som kalles «operative banktjenester» dreier seg om å la private banker overta hele Lånekassens kjernevirksomhet – all saksbehandling, informasjon, håndtering av kundehenvendelser osv .

Forvaltningen av utdanningsstøtten er ikke en verdiløs og ren teknisk aktivitet. Tolkningen av regelverket, kunnskapsforvaltningen, kompetanseutviklingen, håndteringen av alle kundehenvendelsen og klagebehandlingen er i dag forankret i utdanningspolitiske og velferdspolitiske målsettinger. All aktivitet bør skje med utgangspunkt i de velferdspolitiske hensynene til enkeltindividet og fellesskapet som en nedfelt i utdanningsstøtteloven, og som både departementet og Lånekassen er forpliktet på.

Det skal ikke mye fantasi til for å forstå at dette vil måtte bli ganske annerledes i private banker. Forslaget fra Solbergutvalget innebærer at Lånekassens kjernevirksomhet løftes fra et ikke-kommersielt til et kommersielt miljø, fra et miljø med utgangspunkt i almenninteressen til en miljø som har de private eierinteressene som rettesnor. Fra departementet er også forslaget begrunnet med at dette må være kommersielt interessant for bankene. Og hvem hadde departementet tenkt skulle betale den gevinsten bankene får?

Det er ingen grunn til å bli overrasket over at private banker er ivrig for å overta Lånekassen. Dette vil ikke kunne gjøres uten statlige garantier. Ved å tildele lån uten risiko vil dette være en enestående anledning til å få et sugerør ned i statskassen.

Det er svært lite som taler for at fellesskapet vil være tjent med å overføre kjernevirksomheten i Lånekassen til private banker. Det er ingen private banker som har samme kompetanse på forvaltning av så store mengder søknader om utdanningsstøtte og betalingslettelse som Lånekassen.

Mange spørsmål taler mot privatisering. På hvilken måte skulle private banker kunne ivareta de rettssstatlige verdier som Lånekassen er forpliktet på? Sammenliknet med virksomheter av samme størrelse er kostnadene i Lånekassen små og kvaliteteten tilfredsstillende. Departement ønsker å bruke noen millioner på å utrede privatisering. Trolig bortkastede penger.

Innlegget er forkortet

Powered by Labrador CMS