Rett til god kvalitet i turnustjenesten!

Bjarne Henning Kvåle kritiserer i sin kommentar «Rett til arbeid» i Universitas 6. februar Norsk medisinstudentforening (Nmf) og norske legestudenter. Han mener at «norske legestudenter har hatt det så bra at det er «krise» om de nå må vente i et halvt år på å få turnusplass». Jeg er delvis enig – det er ikke krise å vente et halvt år på å få turnusplass. Slett ikke. Men da må den turnusplassen man venter på, være av høy faglig kvalitet. Vår felles krise får vi dersom antallet turnusleger blir så høyt at vi produserer mange, men dårlige leger.

På et sykehus der det er et visst antall overleger som kan veilede, og et visst antall pasienter som legges inn med akutte tilstander, er det begrenset hvor mange leger i spesialistutdanning, turnusleger og medisinstudenter som kan få opplæring ved samme avdeling. Er vi er enige om dette, er vi også enige om at det er en grense på hvor mange turnusleger som kan få en god opplæring i Norge samtidig. Jeg tror ikke det er spesielt lurt, som Kvåle mener, at vi skal «jobbe for å utvide antall plasser». Konkrete klagesaker og henvendelser fra turnusleger i Norge tyder på at grensen for hva som er forsvarlig, allerede er nådd mange steder. Når jeg trenger en lege i Norge, ønsker jeg at dette skal være en lege som er trygg og god, og som har fått tilstrekkelig mengde pasientbehandling og god veiledning i turnustjenesten.

Dersom kvaliteten skal bevares, mener Nmf at helsemyndighetene må sette et tak på hvor mange turnusplasser det kan være ved norske sykehus. I 1996 var det 325 turnusleger i Norge. I 2005 tilsier prognosene at 891 norske statsborgere blir ferdige med grunnstudiet (i tillegg kan vi regne med rundt 100 søkere fra andre land). Dette gir en tredobling av antallet søkere til turnus, uten at antallet akutte pasienter som legges inn ved sykehusene, har økt betydelig. Det betyr pasientgrunnlaget har blitt redusert til nærmere 1/3 på under 10 år.

I år har Sosial og Helsedirektoratet tatt mål av seg til å skaffe 700 turnusplasser. Ved siste trekning var det 381 som søkte turnustjeneste, hvorav 46 ikke var norske statsborgere. Hvis antallet norske medisinstudenter holder seg på nåværende nivå både i Norge og i utlandet, snakker vi ikke om et halvt års venting på turnustjeneste lenger. Da vil en god del ikke få turnus i det hele tatt.

I og med at antallet studenter er økt mye i Norge, får studentene mindre praksis og tid til pasientkontakt i studiet, og innholdet i turnustjenesten blir derfor viktigere enn før. Turnustjenesten skal klargjøre turnuslegene til å jobbe selvstendig som lege og er den eneste kvalitetssikringen mellom grunnstudium og autorisasjon som lege. Derfor er det merkelig at helsemyndighetene ikke har forskriftsfestet en løpende evaluering av turnustjenesten, slik Nmf og Legeforeningen har krevd lenge.

Kvåle kobler sammen legemangel og antall turnusleger. Det fremlegges som om turnuslegene i stor grad hjelper til med å fjerne legemangelen. Er det turnuslegene som utfører operasjonene som korter ned ventelistene og som dekker alenelegekontorene i Valdres og i Loppa? Nei! Turnuslegen er under opplæring og tar seg stort sett av akutte innleggelser og en del postarbeid på sykehus. Det tar ytterligere 6-8 år etter turnustjenesten å bli spesialist. I kommunehelsetjenesten trenger turnuslegen en erfaren lege i rimelig nærhet som bakvakt.

I utgangspunktet ønsker jeg at alle som skal jobbe som lege i Norge, skal ha mulighet til å gjennomføre norsk turnustjeneste. Målbeskrivelsen for turnustjenesten er nemlig ganske god, og jeg tror turnustjenesten gir legene god kjennskap til norsk helsevesen. Men om det ikke er nok plasser med faglig god kvalitet, synes jeg det er galt at Norge skal gi turnustjeneste til kandidater som ikke har hatt norsk studiefinansiering, og særlig hvis dette skjer på bekostning av turnustjenesten for norske kandidater.