Sitater bør være riktige

Publisert

I min forståelse av intervjurelasjonens grunnregler inngår bl.a. følgende forutsetning: Når sitatsjekk er avtalt, skal rettelser intervjuobjektet gjør (innenfor tidsfrist og plassramme) tas til følge, iallfall når rettelsene har betydning for meningsinnholdet.

I intervjuet om Kollegiets behandling av ex.phil./ex.fac.-saken (siste nummer), har Universitas ikke fulgt denne regelen. Resultatet er da også blitt misvisende. Bl.a. tillegges jeg det syn at universitetsdirektørens forslag «..var et slags frislepp der fakultetenes høringsuttalelser ble ivaretatt på bekostning av helheten i opplegget». Det jeg faktisk sa – med adresse først og fremst til Aftenpostens Arnhild Skre, som deltok i den samme samtalen – var i essens dette: Jeg ser at noen har oppfattet universitetsdirektørens forslag slik at det åpner for et utall forskjellige ex.phil.-varianter. Slik har det aldri vært ment, og jeg håper Kollegiets vedtak nå kan stede frykten for en slik oppflising til hvile.

Det å vise til en tolkning andre har gitt uttrykk for, og det selv å forfekte den samme oppfatning, er to forskjellige handlinger. Jeg forstår at en journalist i en hektisk arbeidssituasjon kan komme i skade for å overse den distinksjonen. Men når feilen så rettes i en avtalt sitatsjekk, forutsetter jeg at korreksjonen tas til følge.

Det skjedde ikke skjedde denne gangen. Forklaringen er forhåpentligvis at det har skjedd et arbeidsuhell. Men også arbeidsuhell kan ha kjedelige konsekvenser, så før jeg besvarer nye henvendelser, vil jeg be redaksjonen bekrefte at den anerkjenner og i praksis vil etterleve den grunnreglen jeg har vist til i innledningen.

Powered by Labrador CMS