Universitetet for lesesvake

VGs Giæver har uttrykt at det ikke er noen skam å være en avis for lesesvake. Skal vi tro Marstein er det heller ingen skam å være utdanningsinstitusjonenes svar på VG. I lys av dette har Marstein tolket meg riktig. Når det gjelder Universitetet har jeg en elitistisk grunnholdning og ser det ikke som utdanningspolitikkens hovedmål at så stor del som mulig av befolkningen skal trives som universitetsstudenter.

Det finnes få argumenter for at alle og enhver uansett evner og motivasjon har krav på en universitetsutdannelse. I våre dager er sosial, kunnskapsmessig, økonomisk og maktpolitisk klatring i samfunnshierarkiet løsrevet fra en slik utdannelse. Det finnes ett hovedargument for å begynne på universitetet og det er at man ønsker å underkaste seg og tilegne seg det kunnskaps- og forskningsinstitusjonen universitetet representerer. At dette er et upopulært standpunkt, som får Marstein til å trekke frem «predestinasjons»-skjellsordet sitt, sier først og fremst noe om ymse vikarierende motiver hos dagens universitetsstudenter.

Så til spørsmålet om hvorfor vi trenger et eliteuniversitet. Enkle retoriske spørsmål gir svar på dette: Hvor skal en intellektuell elite fremdyrkes om ikke ved universitetet? Hvor skal man kunne gripe tak i forskningstalentene annet enn ved universitetsstudiene? Er det mulig å dyrke frem disse studenttalentene i et hav av mer eller mindre motiverte og evnerike medstudenter? Neppe, særlig ikke dersom man stadig skal velsignes med gruppearbeid, studentevaluering o.l. etter hvert som UV-fakultet gyter nye pedagogiske påfunn. Er det mulig for en vitenskapelig ansatt å dyrke frem seg selv som del av en intellektuell elite i et hav av kravstore, middelmådige studenter som skal leies og oppmuntres fra ex.phil. til mastergrad? Kort og godt handler det om vilje til å prioritere flinke folk. Vi gjør det i idretten, i forsvaret, i politikken og i næringslivet, men så lenge Marstein og andre mener at utdanning primært er et sosialpolitisk anliggende, slipper aldri en slik prioriteringstanke til ved Universitetet og den norske intellektualiteten tar aldri av. Bedre blir det ikke når Marstein gjennom sin referanse til vekttallsproduksjon og budsjetter synes å ville la økonomiske rammebetingelser konstituere hva Universitetet bør være. Man kan selvfølgelig svare at man ikke ønsker noen intellektuell elite, om det da ikke er å utdefinere seg selv i debatten om universitetets fremtid.

Hva skjer med ex.phil?

23 januar:

Stå vakt om ex.phil.

30 januar:

Student Øyvind Marstein.

Universitetskulturen egentlige trussel

Jan Ivar Bjørnflaten, Kronikk

Ex.phil./ex.fac. – hva skal voktes?

6 februar:

Student Hanna Andrea Kraugerud

Til Pakkedisken

13. februar:

Student Øyvind Marstein

Vilje til forandring