Svar på Professor Hovdhaugens leserbrev

Det er riktig som Even Hovdhaugen skriver i sitt «leserbrev» i Studentavisen Universitas av 6.2.2002 at han og jeg ikke er enige når det gjelder debatten om Snorres Odin, og min rett til å sette Snorres geografiske plassering på prøve ved å grave etter Snorres nøyaktige anvisning i Asov, på østre bredd av elven Dons utløp i Svartehavet. Jeg vil aldri være enig med en språkforsker som får to andre kolleger med på å forsøke å hindre en privatperson fra fri forskning, utført i samarbeid med russiske og skandinaviske arkeologer på russisk område. Og jeg vil aldri være enig i at en akademiker i dekning av sin professortittel bruker en så flåsete bemerkning som at det er en feil «på hver eneste side» i en bok på over 300 sider der alle informasjoner er basert på ordrette sitater fra oldtidens og middelalderens forfattere og svar på spørsmål til forskere i forskjellige faggrener på begge sider av det forhenværende «Jernteppet». Det er ikke mange sider i boken min medforfatter, Per Lillieström, og jeg kan klandres for å ha fremsatt egne påstander i, og hva er feilene i alle fotografiene som blant annet viser typiske nordiske ringnåler vi fant in situ på krigere begravet i første århundre e.Kr. i Asov?

Kommentaren til Hovdhaugens flåsete bemerkning kom omgående fra Dr. Bjørnar Storfjell, den norske sjefsarkeologen som selv hadde skrevet ordlyden på den skandinaviske delen av utgravningene. Hva hadde den kritiske filologen Hovdhaugen funnet å utsette på hans sider?

For oss som arbeider alvorlig i felten med å sette både historikernes dogmer og Snorres pålitelighet på prøve, begynner hetsen fra Hovdhaugens side nå å ta form av en farse. Jeg trodde striden om de 300 feilene var skrinlagt, i og med at jeg ignorerte hans brev med eksempler som jeg ikke synes var svar verdige. Hovdhaugen og jeg sitter som før fredelig sammen i Kon-Tiki museets Styre; han med og jeg uten stemmerett etter mitt eget ønske. Og da trodde jeg vi var enige om fredelig sameksistens tross vår uenighet som fremgår av at han sendte meg et brev «i samråd med juridisk rådgiver», der hans utvalg av eksempler på feil i boken presiseres. Når saken blir brakt opp atter en gang i hans leserbrev som er blitt ettersendt meg til mitt nye prosjekt i skogen på Samoa, får jeg svare etter hukommelsen da jeg ikke har arkivet med meg. Hans utvalgte eksempler på feil rokker ikke på min tillit til at Snorre satt inne med viten som vi bør etterforske. Her er feilene Hovdhaugen har funnet:

1. Da vi siterte Strabo som første kilde for opplysningene om asene ved Asovsjøen, skrev vi at han selv var født der. Det var han ikke. Men hovedsaken er at han bodde med asene som naboer ved Asovsjøen på den tid romerne kom og Odin forlot asenes land ifølge Snorre.

2. Vi siterte Snorres samtidige, den engelske vitenskapsmannen og fransiskanermunken Roger Bacon, som skrev om asene som bodde øst for Svartehavet. Hovdhaugen godtar han ikke blant alle kildene vi oppgir, for han hadde ikke selv besøkt asene, bare hørt om dem.

3. Det er galt ifølge Hovdhaugen å skrive at «aga» var den gamle ærestittelen på regjerende fyrster i tyrkisk område. Det fant vi ved å slå opp i Encyclopaedia Britannica 1979.

4. Vi siterte den russiske forskeren V. Koutnezov ordrett: «I alle disse variantene så er roten i det etniske navnet As. På tyrkisk as, aser.» Dette protesterer Hovdhaugen på. Da får han gå til kamp med Koutnezov som vi klart siterte.

5. Hovdhaugen benekter også at Van var navnet både på språket og folket i Urartusivilisasjonen som var asenes naboer i middelalderen. Dette fant vi ved å slå opp i ovennevnte leksikon og det ble bekreftet av våre russiske medarbeidere i Asov.

Ingen bok er feilfrie og heller ikke vår. Men hadde Hovdhaugen lett etter noe positivt i en bok som bringer opp så mange nye tankebaner, hadde han kanskje funnet noen eksempler på det også.

Vi påpeker at Snorre ikke nevner guden Tor i Norges kongerekker, bare shamanen og flyktningehøvdingen Odin fra Dons østre utløp i Svartehavet. Det er ren historie i Heimskringla og all mytologi er samlet i Snorres Edda. Og selv det er viktig. I mytene som Snorre kjenner får vi høre om Troja der han nevner «Priamos» som overkonge og også hans samtidige «Memnon». Hadde Snorre sittet på Island og lest Homers «Iliaden» som beretter om sagnbyen Troja med kong Priam og hans beseirer gudekongen Agamemnon?

Snorre nevner de forlengst glemte greske navnene på tapte byer ved Dons og Dneprs utløp i Svartehavet. Hvor hadde Snorre sine opplysninger fra?

La oss forske mer og krangle mindre.

West Samoa, 12.2.2002.

Thor Heyerdahl

Heyerdahl-debatten

16 januar: nyhetssak,

Heyerdahl kjører debatt

6 februar:Even Hovdhaugen

Heyerdahl-debatten

2