Å slåss mot vindmøller

Det var trist å leser Guro Aardal Hagens kommentar i Universitas forrige uke. Som studentpolitiiker er jeg selvsagt vant til alle de gamle fordommene som fremdeles eksisterer om oss blant studentene. Men ettersom Universitas er det eneste uavhengige presseorganet på Universitetet som når ut til de fleste studentene, hadde man kunnet ønske seg et noe høyere nivå.

Det er klart at den lave valgdeltakelsen ved Studentparlamentsvalgene er et problem. Det er også klart at vi studenttillittsvalgte kunne brukt mer av tiden vår til å informere om hva vi driver med. Likevel er det ikke lett å forholde seg til den kritikken Guro Aardal Hagen kommer med. Det sittende arbeidsutvalget brukte en god del tid forrige semester til å stå på stand på Frederikkeplassen og informere om oss selv. Vi kunne ha gjort mer, men når vi bruker mer av tiden til profileringsarbeid betyr det at vi får brukt mindre tid til å gjøre det arbeidet vi er valgt til, som er arbeid for å sikre studentenes rettigheter i universitets- og samskipnadssystemet.

På meg virker det som om hovedkonklusjonen i Guro Aardal Hagens innlegg er at studentpolitikerne burde holde i gang en offentlig debatt gjennom oppslagstavlene rundt omkring på Universitetet, og dessuten slutte å bruke dress og slips. Det siste er vanskelig å gjennomføre, ettersom studentpolitikere som de fleste andre i hovedsak bruker dress og slips i brylupp og begravelser og andre sammenhenger langt fra universitetet og all studentpolitikk. De som mener det første forslaget hørtes ut som en god idé, burde bevege seg ut fra lesesalen og ta en kikk på nærmeste oppslagstavle.

Selvfølgelig skal alle som vil det ha lov til å kritisere Studentparlamentet, måten vi arbeider på og sakene vi engasjerer oss i. Men man kan ikke forvente at kritikken skal tas til etterretning og følges opp så lenge man ikke kritiserer ut i fra virkeligheten, men i stedet baserer seg på løse rykter og isolerte hendelser fra flere år tilbake. Det føles også ganske meningsløs å forsøke å få i gang en fri debatt med Universitas så lenge avisen selv har monopol på debattsidene, og vi bare slipper til med leserinnlegg.

Det er vanskelig å nå ut med informasjon om studentpolitiske saker til studentene. Det blir ikke noe lettere av at studentene gang på gang blir fortalt gjennom Universitas at arbeid for å fremme studentenes interesser ikke er noe å engasjere seg i, og at de som gjør det likevel er en gjeng duster. Det eneste vi kan gjøre er å oppfordre alle lesere til å forholde seg kritisk til Universitas\' artikler. Avisens journalister er generelt dårlig orientert om studentpolitiske saker, og det virker heller ikke som om de gjør noe forsøk på å sette seg inn i dem.