Et skjerf, en trøye og et nylontau kan si mye om hvem du er, eller vil være.

ARROGANT SNOBB?: Har på seg en pikétrøye fra Ralph Lauren. -Fordi den er sporty og klassisk. Utstråler penger, stil, kunnskap.

BIND MEG: Jonas Bjørnødegård har bundet seg selv med sterkt tau i ett sinnrikt system.

PALESTINAVENN:Tine Tång Engvik har et ekte palestinaskjerf kjøpt i Ramallah, knyttet om halsen.

- Klær og symboler er et overskuddsfenomen. Alle mennesker har opp gjennom tidene brukt det ytre i ulike sammenhenger. Det kan klargjøre hva en står for, hvilken identitet man har, sier Anne Krogstad, professor i sosiologi ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

- Jeg har forsket mest på retorikk, men det visuelle har noe retorisk ved seg. Det minner om språk, fortsetter hun. Temaet er tidløst.

For Tine Tång Engvik er palestinaskjerfet en del av den politiske identiteten.

- Jeg har alltid vært aktiv i internasjonalt arbeid. Etter at jeg var på Vestbredden har engasjementet økt i intensitet. Jeg ser at flere bruker skjerfet nå, og at det finnes etterligninger. Det er ikke noe nytt at sterke symboler mister sin kraft. Det har skjedd, og skjer, hele tiden. Jeg setter meg ikke til doms over moteversjonene eller brukerne.

Det blir bare enda viktigere for henne å gå med palestinaskjerfet for dets politiske betydning.

Sosiologiprofessor Krogstad peker på at også situasjonen påvirker plaggets signal.

- Det samme plagget kan sende to vidt forskjellige signaler og føles forskjellig ut fra omgivelsene. Ta joggebuksen: Hjemme indikerer den kos. På t-banen ville noen følt seg ukomfortable. Det faste forholdet mellom mening og klær løses opp.

Jonas Bjørnødegård modifiserer kroppen. Han har blant annet kløyvd tungen.

- Hva som er livsstil og hva som er estetikk er glidende her. Det sentrale er å finne ut hvem man er. Før har jeg tilpasset meg, men det gjør jeg ikke lenger. Akkurat som språket sier noe om klasse, politisk tilhørighet eller seksuell legning, kan klær gjøre det samme.

- Men klær behøver ikke være troverdige pekere. Plagg, sminke og tilbehør kan være ironisk ment. Det kan til og med være tilfeldige valg. Mange bruker lek med inngrodde forestillinger svært bevisst, sier Krogstad.

For Mads Skjolden er det nettopp et poeng å utfordre folks fordommer.

- For all del, jeg fins jo ikke selvhøytidlig. Det er bare gøy å spille litt opp til folks forventninger. Slik som rike blærete Høyre-folk, ler han.

Samtidig mener han det ytre er med på å skape tilhørighet til en gruppe.

- Det kan vise hvem du er og skape kontakt.

De andre to samtykker.

- Det er klart en viktig faktor. Man er ikke fristilt andre, eller det samfunnet vi er en del av, mener Engvik.

- Det er også slik at vi alle kan kjøpe en identitet og skifte uttrykk hver dag som de reneste kameleoner. Dermed blir det enda viktigere å gå bak ytre ting, sier Bjørnødegård.

- Hva med symbolbruk når det gjelder seksuelle preferanser eller legning?

- Ofte er det praktisk å sørge for private omgivelser før alle slike signaler synes. Det er et individuelt valg, men sadomasochisme er for eksempel ikke nødvendigvis noe for det offentlige rom, slår Krogstad fast.

Bjørnødegård er enig, til tross for at han står i full mundur på dekket av MS Innvik ved Oslos største turistattraksjon, Operaen.

- Jeg har ikke noe behov for å vise mine preferanser i hverdagen. Innenfor sadomasochismen finnes det ikke et universelt tegn for å tilkjennegjøre noen; slik et farga skjerf i buksebaklomma er det i noen homsemiljøer.

Krogstad peker på at symbolene dekker forskjellige typer behov.

- I visse miljøer kan slikt være mer praktisk enn estetisk. Gode hjelpemidler for å unngå misforståelser.