Loppeshopping
Når husleien er betalt og matbudsjettet slanket til beinet det ikke mye igjen på kontoen. På loppemarked kan du for en billig penge få tak i det du ellers ikke ville tatt deg råd til.
Loppemarkeder er et sikkert høsttegn. De popper opp som sopp i skogen. Trenger du nye ski, lyst på en vinterjakke eller kunne du tenke deg å spe på bokhylla med noen gamle klassikere? For fattige studenter i overflods-Norge er markedene gullgruver. For de som vil spare miljøet er det en kilde til masse grønn karma.
Med 200 kroner i lomma og mot i brøstet skal dagens loppemarked raides.
Svette, støv og spisse albuer
Klokken er fem på ti lørdags morgen. Forventningsfulle unge og gamle har samlet seg utenfor Huseby barneskole på Hovseter. Skolekorpset arrangerer årlig loppemarked her.
– Ikke press!
En frivillig far i oransje vest roper at publikum bare skal ta det med ro. Alle skal få komme inn.
Først går turen til vesker og sko. Erfaringen sier at det er disse det er størst rift om og utvalget er ikke alltid like stort. Rommet er så alt for lite og den shoppeglade bølingen med damer som velter inn kan ikke unngå å dytte bort i hverandre.
– Du! Jeg så de skoene først!
En ung, gravid dame kikker skrått på meg. Jeg har nettopp snappet til meg et par gule pumps foran nesen hennes. Skamfull gir jeg dem tilbake. I neste omgang er det en gammel dame som begynner å rote rundt i haugen med klær jeg har lagt til side.
– Det var en fin høstkåpe, sier hun og holder opp en hvit trenchcoat.
– Ja, og den er min, sier jeg og strekker ut hånden. Den gamle damen gir meg motvillig tilbake jakken.
Etter en time med intens graving i fjellene av klær uten å ha gjort noen spennende funn er det fristende å gi opp. Men plutselig glimrer det mellom hendene på en vakt. Nye varer settes ut. Jeg finner en nydelig brun vinterjakke i semsket skinn. Den må ha hengt i garderobeskapet til et blomsterbarn siden 70-tallet, men er fremdeles i god stand.
Erfarne loppejegere
I skolens aula, som for øyeblikket har blitt auksjonshall og kantine, står to damer i femtiårene. Helga Storvik og Berit Mejlbo viser begeistret frem kjøkkenglassene med juletema. De forteller at de går på loppemarked så ofte de kan. Her finner de stoff til lappeteppene de lager.
– De beste stoffet kan vi godt finne på en gammel skjorte eller et skjørt. Da er det best å lete på ryggen eller på armene, der plaggene er minst slitt. Vi finner gjerne små unike motiver som vi bruker til teppene våre.
Det er ikke stor forskjell på østkant og vestkant, når det kommer til loppemarkeder, mener de, men størrelsen på skolen er viktig. Jo større skolen er, jo større er utvalget og sjansen for å finne ting av god kvalitet.
– Jeg vil anbefale Bekkelaget og Nordseter skole. De har de største og beste loppemarkedene, sier Berit.
Slagmark
Klokken nærmer seg tre og loppejegerne begynner å bli slitne. Irriterte fedre sleper rundt på gråtende barn og engstelige bestemødre klamrer seg fast til keramikken de har funnet. Vaffelhjerter og legoklosser ligger i vilkårlige mønstre på gulvet. En baby med apati i blikket sitter i en livløs haug med kosedyr.
Alle de tre rommene med lopper er besøkt. Den innbydende sofesofaen har blitt vurdert og revurdert. Nipsbordet er inspisert. Samtlige tekanner, serviettholdere og eggedelere er enten kjøpt eller forkastet. Men når du endelig tror du kan gå hjem med god samvittighet begynner posesalget på julepynt. Alt du finner for tyve kroner, inkludert juletreføtter.
Fire timer og lidenskapelig leting har båret frukter. Et par enkle, svarte sko som kan gå til alt og en helt unik blå silkebluse. En håndveske i svart fløyel og en fargerik sommerkjole fra Indiska. Resultatet er to komplette antrekk, ett til daglig bruk og ett til fest, samt Barbara Streisands klassiske «Emotions» på vinyl.
