Den kalde krigen
Ubegripelig spenning og ytterst skittent spill gjorde fredagens fotballkamp mellom studenpampene og administrasjonen til en cliffhanger uten sidestykke.
Publisert
Sist oppdatert
På overflaten er det en harmonisk sommerdag. I de grønne lungene ved Universitetet i Oslo (UiO) sitter studenter og professorer og suger til seg den første sommersolen. Men alt er ikke fryd og gammen. På plassen mellom Frederikke og Sophus Bugge gjøres det klar til krig.
– Om vi taper blir det et ork å delta på møter med ledelsen fremover, spesielt fordi vi tapte i fjor. Vi kommer til å få høre det om vi taper i dag, sier leder for studentparlamentet og lagkaptein Mari Helen Varøy.
Nulltoleranse for klovnebukser
I en match mellom studenpolitikere og universitetsledelsen var det nok mange som måtte gni seg i øynene over å se ingen ringere enn rektor ved UiO Ole Petter Ottersen, komme sprettende over feltet iført kortbukser, ankelsokker og dommerfløyte.
– Det er kanskje litt rart, men det er tradisjon, forklarer Varøy.
Før spillet i det hele tatt har startet skyter Ottersens hånd opp. Gult kort går til både universitetsdirektør Gunn-Elin Bjørneboe og viserektor Raghnild Hennum for klovnete valg av antrekk. De skiller seg sterkt ut, med sine rutete, nærmes pysjamaslignende treningsbukser i beige og lyseblått.
– Klovnebukser har ingen ting på en fotballbane å gjøre, sier Ottersen bestemt til italiensk protestgestikulering fra Bjørneboe.
Kampen starter og det er åpenbart at pampene er her for en ting. Seier, kompromissløs seier. De spiller raskt, smart og skittent. 1-0 til pampene kommer ette firer minutters spill, servert iskaldt av parlamentsmedlem og spillende trener Kim Kantardjiev.
– Naai! Dette e hawaiifotball! Beveg nå på dokker, skrikes det fra sidelinjen til universitetsledelsen.
Ottersen sier seg enig, blåser i fløyta og skyter hånden opp for andre gang. Et signalgult kort går til hele laget på deling for passivt spill.
– Med så liten bane er det ingen unnskyldning for å stå stille, insisterer han til kollektive protester fra administrasjonens lag og supportere.
Okser mot føll
«Ta’n bakfra» hyler publikum i det Bjørneboe klappjager parlamentsmedlem Mari O. Mamre over feltet, men til ingen nytte. Pampen får fyrt av et vådeskudd som kiler undersiden av tveileggeren og etterlater målet gyngende og mett i formiddagsbrisen. Varøy forlater banen og egger sine medstudenter til kamprop.
– Vi leder to-oo nu-ul! Ollè Ollè Ollè!
Studentparlamentslederen skuer utover slagmarken med et selvtilfreds utrykk i ansiktet.
– Vi har overtaket. De kommer ikke i nærheten av målet vårt engang, sier hun.
Varøy har helt rett. Det er løver mot krabber, okser mot føll. Blitzkrieg.
– Ledelsen er merkbart dårligere på krisehåndtering bakfra, bemerker en tilskuer fra sidelinjen til bekreftende, kollektiv murring.
Ottersen blåser av omgangen og kommer løpende over for mineralvann, boller og seigmenn med resten av ledelsen. Til tross for sin nøytrale rolle som dommer virker han positiv og forventningsfull til administrasjonens føring ved neste avspark.
– Nå har jeg virkelig forventninger til målstyringen som gjennomsyrer strategisk plan, klukker han og peker på skyggeluen der det står «målstyringskameratene».
Vinden snur
I det fløyta blåser, og andre omgang starter er det med ett som om gudene selv har gitt vinger til administrasjonen. De forskrekkede pampene kan bare se på idet UiOs maktelite nærmer seg det lille røde målet, ville i blikket. «Kick!»: 2-1. «Pow!» 2-2.
– Det er alt sukkeret de spist i pausen, utbryter Varøy oppgitt.
– Vi har ikke noe snacs. Det kan gjøre en stor forskjell.
Kampen ender 3-3. Det kan bare bety en ting: straffekonkurranse. I henhold til eldgamle regler skrevet i stein skal ballen plasseres rundt syv meter fra åpent mål. Det er på ingen måte så lett som det ser ut.
Pampene og styret bommer alle som en, og etter åtte straffer har bare to baller blitt satt. 1-1. Det er da Bjørneboe bommer. «Neei, katastrofe!» roper en fortvilet fan på sidelinjen. Nå skal det avgjøres. Innleid Mat Nat student Lars Hvaal stiller seg opp.
– Å herregud, presset! utbryter han før han setter straffen som sender det samlede studentparlamentet løpende ut på banen i vill jubel. Seieren er et faktum og Varøy kan heve plasttrofeet stolt over hodet. Flere av de ekstatiske pampene blir dynket med vann. Hevnen er som kjent en rett best servert iskald.
