Akademisk dansefeber

– Nå setter vi på litt sexy cha-cha-cha-musikk. Det er jo bare voksne mennesker her, sier danseinstruktør Trond Harr smilende og setter på «Sex Bomb» med Tom Jones.

– Jeg er så glad for at jeg har Pitch Control på CD-spilleren, sier han og justerer musikken ned til et passende tempo.

Harr er kjent for de fleste som dommer i «Skal vi danse» på TV2, men har også en karriere som økonomimedarbeider ved Universitetet i Oslo bak seg. Harr er altså på hjemmebane.

De åtte universitetsansatte som er til stede på dansekurset på Domus Athletica mykner til i kroppen, og hoftevrikkene blir dristigere med en gang musikken settes på. Deltakerne er overraskende sikre og ledige på dansegulvet, men av og til kræsjer riktignok et par med et annet på dansegulvet. Selv om nivået deres ikke er helt på høyde med deltakerne i «Skal vi danse», tar de det med et smil. Det ligger tross alt ikke intensiv daglig trening bak prestasjonen deres.

Blant deltakerne er kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz og kontorsjef Trine-Lise Knudsen fra Fysisk institutt, som både er kolleger på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og samboere.

– Her treffer vi folk fra andre deler av universitetet, og det er hyggelig. Trond er veldig lystig, og dette er en fin kontrast til hverdagen på MatNat, sier Knudsen.

Paret pleier å øve sammen hjemme, og synes cha-cha-cha er vanskeligere å danse enn swing.

Framelsker «bouncing»

Nå har de imidlertid byttet dansepartnere, og Gørbitz danser cha-cha-cha med litteraturviter og filosof Helgard Mahrdt. De ser ut til å ha funnet flyten på dansegulvet. Skuldrene er senket, og latteren sitter løst. Flere ganger snur Mahrdt seg og smiler hjertelig.

– Ser det ikke gøy ut, spør hun.

Trond Harr forteller at 20 universitetsansatte har meldt seg på dansekurset, men det har aldri skjedd at alle 20 har møtt opp.

– En av gangene var det 15 stykker som møtte opp, men vanligvis er det bare 10-11 deltakere som kommer, sier han.

Knudsen tror det dårlige oppmøtet skyldes at de har en travel hverdag på universitetet.

– De som ikke alltid møter opp selv om de er påmeldt, er nok opptatt med andre ting. Her på universitetet er det jo mange møter, reiser og konferanser man må stille opp på, sier hun.

– Skal vi gå gjennom noen tilleggstrinn eller skal jeg lære dere en ny dans, spør han.

– Samba! Samba! roper Mahrdt entusiastisk.

– OK, da blir det grunntrinn i samba. Det er litt av en utfordring. Vi skal framelske bouncingen, eller jumpingen i samba, sier Harr, og demonstrerer med sin medinstruktør Vivian Hallaraker.

De småhopper lett og ledig på parketten. Deltakerne ser ut til å mestre det vanskelige grunntrinnet overraskende fort, noe Harr setter pris på.

– Nå strekker jeg det bøyde benet, og da følger det flate benet med. Bounce, sier han og viser den litt avanserte hoppingen. Han letter over parketten med det som for et utrent øye kan minne litt om hoppetau-teknikk.

– Dere skjønner det, ja. Flott! utbryter han.

Mannlig appeal

Det er ikke bare vitenskapelig ansatte som har meldt seg på dansekurset. Journalist Yngve Vogt i forskningsmagasinet Apollon er en ivrig deltaker.

– Jeg skal gå av med pensjon om 25 år, så jeg må begynne å øve meg på seniordans, sier Vogt smilende.

– Fordi jeg har vært involvert i operaballet i en årrekke, hvor det danses menuetter, tango, tarantella og galopp, er dansetrinnene vi lærer her mer moderne enn det jeg er vant til. Jeg sliter litt med swingen, sier han.

Harr forteller at det egentlig er standard dans og latinamerikansk dans de lærer på kurset, men han har valgt å kalle disse formene for selskapsdans for sportsdans.

– Når vi kaller det sportsdans, appellerer det kanskje mer til menn. Siden det er så få mannlige deltakere her, må jo Vivian skifte kjønn og danse med damene. I dag har like mange menn som kvinner her møtt opp her, men det er et unntakstilfelle, sier han.

Dansetimen begynner å nærme seg slutten, og Harr tørker svetten av pannen med en klut. Det ble tid til et kvarters innføring i sambatrinn, og de åtte universitetsansatte går fra fyrig latinamerikansk dans til en mer stille dag på kontoret.