Det egentlige oppgjøret
To studentband fra Oslo er klare for by:Larm. Singstar ble den viktige oppvarmingen til bransjefesten.
– Karrieremessig betyr by:Larm masse, sier Monica Johansen, vokalist i Harmonica.
– Som band er vi avhengig av at de riktige menneskene kommer og hører på oss.
De to bandene Monzano og Harmonica håper by:Larm vil bringe kunstnerisk anerkjennelse og bransjefylla. 8. til 10. februar drar de til Trondheim med Norges musikkbransje for å vise dem musikken sin.
– Det er så mange band der, at hvis man ikke har pratet med folk på forhånd, kan man bli ganske anonyme, sier Sjur Lyseid, vokalist i Monzano.
– Vi har en del avtaler, og mange kommer for å høre på oss, så vi føler et visst forventningspress.
By:Larm er såpass stort at de to bandene ikke ser på hverandre som konkurrenter. De kjenner hverandre fra før, og hadde felles konsert på U1, kjelleren på Det samfunnsvitenskapelige fakultet, for et par uker siden.
– Det var overraskende mange til en onsdagskveld å være, godt over 100 mennesker, sier Karl Magnus Bjorøy i Harmonica, som mener det må bety at de at de har mange fans.
– Eller mange venner, sier Lyseid.
Samlet over Play Station 2 har de ellers så gode kremgode vennene imidlertid blitt bitre fiender. Ved avliring av diverse 80-tallssvisker, skal Singstar avgjøre hvilke av bandene som er liv laga. Eventuelt hvilke som kan kaste indierocken på dynga, og begynne å covre gamle slagere fra 80-tallet.
Wham!
– Jeg er George Michael reinkarnert, proklamerer Sjur Lyseid, idet han og Monica Johansen drar i gang tevlingen med Whams «Wake me up before you go go». Det viser seg at han muligens har George Michaels sjarmerende øyne, men sangstemmen hans har han neppe, for han blir slått av Harmonicas vokalist. Ord som «good» og «great» hopper over skjermen i små, grønne bobler når vokalistene treffer låtas høye toner, og de øvrige bandmedlemmene klapper imponert når resultatene dukker opp på skjermen.
Tekstene til Monzano er vanligvis ikke så ulike hva vi møter i de gamle 80-tallssviskene.
– Vi skriver stort sett om fyll og damer, sier Lyseid.
– Men i motsetning til andre band maler vi narativene med bredere pensel.
Harmonica på sin side er ikke så opptatt av teksten.
– Det er mer en helhet, både ved det tekstlige og ved det komposisjonelle, som vi prøver å kommunisere, forteller låtskriver Johansen.
Trommis vs. Trommis
– Er dette nok kropp?
Harmonica-trommis og bacholerstudent i musikkvitenskap, Karl Magnus Bjorøy, letter litt på t-skjorta og lurer på om dette tilfresstiller publikums ønsker. «The Final Countdown»s trommesolo er over, og Eirik Kristensen, trommeslager i Monzano, begynner:
– We’re leaving togheter, but still it’s farewell.
Ett og et halvt minutt senere drar Bjorøy «Europes» berømte gitarsolo på luftgitar, og viser med dette at når det kommer til luftgitar, er trommeslagere overlegne. Etter at Bjorøy har høstet ærestittelen «Totally Singstar», lurer han på om han egentlig burde vært vokalist.
– Vi kan like gjerne sette i gang å covre 80-tallssvisker, sier Johansen imponert.
Oslobandene håper by:Larm vil sette fart på karrieren. Å møte plateselskaper og pressefolk er viktig for unge, håpefulle band.
– Konsertene er halvparten av jobben, sier Lyseid.
– Er dere klare for å ofre alt for musikken da?
– Ja, svarer Johansen kontant.
– Jobb og studier kan vente.
