Vann til frokost

Grafisk designer Jon Reistad ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet har vært på jobb i en time. Nå skal han svømme, slik han pleier å gjøre. Men på Domus Athletica er dørene låst. Verken Reistad eller noen av de andre i den lille gjengen bak ham, slipper inn. Rundt dem er det mørkt, kun trappeoppgangene lyser fra studentblokka ved siden av. Klokken er 06.55. Det er få minutter til Studentidrettens treningssenter åpner, og det er ingen studenter å skimte.

Spreke tall

– Timen mellom syv og åtte er den mest populære timen for trening fram til klokken tre på ettermiddagen, forteller administrerende direktør i Studentidretten, Asbjørn Amundsen.

Vanligvis teller badevaktene mellom 30 og 45 morgenfugler i bassenget i dette tidsrommet, langt flere enn i de andre aktivitetene som starter rundt samme tid. Omrent halvparten av de svømmende er studenter.

Men det er statistikk, virkeligheten ser ut til å være en annen. 07.03 er Jon Reistad i vannet, med gullkjede og svømmebriller. Han har selskap. Tre rødhetter og noen speedoer har funnet bassengdelen uten inndeling, og svømmer i et bedagelig tempo.

– Det er greit å få det unnagjort med én gang. Når man har en stillesittende jobb må man jo røre på seg i løpet av dagen, sier Reistad som en forklaring på den tidlige dosen tretti minutter bryst.

Med koordinert rytme i ben, hode og armer dukker Reistad opp og ned i vannflaten og gisper etter luft. Meter for meter nærmer han seg dagens etappe på 1000 meter.

Vet ikke når

Professor i fysiologi ved Norges Idrettshøgskole, Frank Ingjer, forteller at det ikke er gjort noe forskning på når på døgnet det er mest effektivt å trene.

– Det er nok veldig individuelt. Treningsutbyttet kommer som oftest an på hva man gjør, ikke når man gjør det. Det er nok en del morgenfugler som liker en rolig og behagelig start på dagen, og da trener kort og rolig. Det gir vanligvis lite treningsutbytte, sier professoren.

Første student

07.15 åpnes den gule døra til damegarderoben, og dagens første student går barbent over de hvite flisene. Marthe Stenrud, lektoradjunkt realfag, er på jakt etter den behagelige følelsen som holder henne våken forelesning og lesesal igjennom. Siden nyttår har hun funnet den i tidlig svømming.

– Svømming er veldig god trening. Man trener hele kroppen og bevegelighet samtidig, sier Stensrud og fikler med svømmebrillene.

De ble nødvendige da svømmeteknikken utviklet seg.

– Før svømte jeg med hodet over vannet, sånn som de der, sier hun og peker mot bassenget der noen rødhetter flyter forbi.

– Men da ble jeg så sliten i nakken. Nå har jeg lært det ordentlig, og dukker hodet under vannet. Men det tok tid å lære, kom fort ut av rytmen og da pustet jeg inn under vann. Da ble det vann til frokost, sier hun og ler.

Mindre effektivt

Selv om det er populært, forklarer Frank Ingjer at svømming som oftest er en mindre effektiv måte å trene utholdenhet på enn annen type trening.

– Ved svømming stivner man vanligvis lettere til enn ved for eksempel løping, hvor de fleste av oss klarer å holde på lenger før vi blir slitne. Men det er langt bedre å svømme enn å bli i sofaen, sier Ingjer, og peker på at man ved svømming bruker muskelgrupper som ellers ikke er i bruk ved andre aktiviteter.

Dermed kan man i det daglige få større utbytte av å trene muskler som brukes ofte.

– Men det viktigste er å føle trivsel med treningsformen. Da er det lettere å fortsette treningen, påpeker han.

Vått hår

Klokken 08.00 gomler Jon Reistad og badevennene pepperkaker og drikker kaffe i den stengte kafeen bak innsjekkingsskranken. I etasjen under sakner Marthe Stensrud på farten og kaster svømmebrillene mot bassengkanten.

– Nå føler jeg meg herlig, oppkvikket og bra.

Hun smiler, gnir seg i øynene og tar av badehetta. Håret viser seg – til tross for hodeplagget – å være vått. Selv om svømmeteknikken er blitt bedre, er det tydeligvis ikke alt som sitter som det skal.