Utmattelse ved reisens begynnelse

Martin Larsen går. De nakne føttene hans beveger seg bortover de gråhvite mosaikkflisene. Det er vått og det lukter klor. Til høyre for ham er et basseng. Han setter seg ned. Venter.

Rundt ham er det gutter iført svarte svømmeshorts og røde speedos. Legger man godviljen til og ignorerer høyden, ser de ut som veltrente hobbiter med sixpack og v-formede kropper.

Det er Idrettshøgskolens opptaksprøve. Unge gutter og jenter skal testes og måles i seks forskjellige idrettsdisipliner. Som resten av gutta gruer Martin seg mest til dansinga.

– Gutta er så engstelige. 90 prosent av guttene som ringer oss med spørsmål om opptaksprøven gjelder dansen. De spør nesten ikke om noe annet. De er skikkelig nervøse, forteller Hanne Krogh, studiesjef ved Norges idrettshøgskole (NIH).

Kommer ikke Martin helskinnet gjennom opptaksprøven, drar han til Tyskland for å bli byggingeniør. Han er 20 år.

Mens han sitter og funderer på fremtiden sin, er det en i bassenget som må bryte svømmeøvelsen. Opptaksprøven har så vidt begynt, og allerede er det en som har brutt. 20 prosent av de oppmøtte i dag vil ikke klare den. Noen har statistikken mot seg.

«Martin Larsen til bane seks», lyder kommandoen fra svømmelederen. Sekunder etter står han på startblokka.

EN TIME TIDLIGERE. Klokka er litt over ni og nederst på et podium tripper Eva Ystborg rundt og gjør piruetter og vendinger til en ¾-takt. Hun er lærer i idrettsfag og prøver å skolere de oppmøtte til danseøvelsen.

– Jeg-spis-te-is-og-du-tok-en-halv-pip-e, sier Eva Ystborg.

Det høres hvert fall ut som det er det hun sier. Hun klapper takta og får hele auditoriet til å løfte opp armene.

– Det viktigste er musikken og bevegelsene, vi blir ikke imponerte av flikkflakk og salto. Bare vær dere selv, formaner hun.

Still klokka til 11.30 og forestill deg en stor gymsal med nervøse gutter.

Om femten minutter blir det dans. Testosteron-nivået fra styrkeøvelsen en halvtime tidligere er byttet ut med adrenalin.

– Nå gruer jeg meg til dansinga, jeg tenker bare på det, sier Martin, og tviholder på den røde vannflaska.

– Skal jeg satse på å hoppe eller å ta en piruett? Må jo ta en piruett, men jeg kan ikke basere meg på det, sier Martin, og fikler med klokka.

Han lurer mest på hva slags musikk de spiller, hvis det er vals, blir han satt ut. Men han har ikke prestasjonsangst ennå.

– Idrett er konkurranse, og opptaksprøven fungerer som en fin motvekt til karakterene. Ville vært dumt hvis bare de med best karakter kom inn, svarer Martin.

Resten av gutta finner sammen i nervøsiteten, og situasjonen har en mistenkelig Idol-følelse over seg.

– Vi trenger to til, sier sjefsdommer Eva Ystborg, og ser utover mot nummerhavet. Martin lar seg ikke be to ganger, og stepper opp.

«Når det piper i telefonen som en sjøsyk fiolin». Lyden av Knutsen og Ludvigsens klassiker «Hallo! Hallo!» gjør Martin paff. Han settes litt ut av spill. Nesten helt ut av spill, faktisk. Stegene hans blir om mulig enda mer usikre. Han vet ikke helt hvordan han skal bevege seg til musikken. Han tar et par skritt, nøler, tar en piruett, og går litt til. En vending. En piruett. Uten harmoni med seg selv eller musikken. Og slik fortsetter han i 60 sekunder.

Sidemannen satser på ballett, med mer enn en smule ironi, og kommer merkelig nok heldigere ut av dansen enn Martin.

Ikke overraskende får han den nest dårligste karakteren. Martin tar en rask kikk på det blå karakterarket sitt.

– 5?! Åh, nå må det løpes, ass! sier Martin.

Opptaksprøven operer med en skala fra 1 til 6 hvor 1 er beste karakter og 6 er den dårligste. Martin må ha et gjennomsnitt på 3.5 eller bedre for å bestå opptaksprøven. Han legger all skyld på Knutsen og Ludvigsen.

Gjenklangen av startskuddet henger fortsatt igjen i svømmehallen tideler etter Martins elegante stup i vannet. Andre var ikke like heldige med startstupet sitt, og heiv seg ut i vannet nærmest i et mageplask.

Det tar ikke lang tid før man forstår at Martin er kvikkest i det klare vannet. Han leder med flere fiskelengder allerede etter de 25 første meterne.

– Han svømmer fort, men det er mange som sliter seg ut på svømminga. De må huske at dette er den første øvelsen, og de må ha energi ut dagen, forteller Hanne Krogh.

Bassenget fosser og koker av seks par armer og bein. Martin svømmer til 1.36.2 – og karakter 2 på det blå arket. En god start.

Men. En bestått opptaksprøve gir ikke automatisk innpass til Norges idrettshøgskole. Man må også ha over 50 poeng på vitnemålet.

Til orientering: Martin klarte det. Han bestod prøvelsene, om ikke med glans, så med glød. Siste øvelse var l500 meter løp, og for å bestå opptaksprøven måtte han få karakter 4 eller bedre. Det betyr at han måtte løpe fortere enn 5 minutter og 40 sekunder. Tiden hans var 4.41, ett sekund fra toppkarakteren. 20. juni får Martin svar fra Samordna opptak om han skal til Tyskland eller Sognsvann.