Ingen kjæreste å hente fra Bårdar

Vi spør-redaksjonen venter besøk fra foreldre, og vil gjerne gi inntrykk av at vi har det bra. Vi ringte daglig leder på Bårdar Akademiet for å prøve å rekvirere en jobb.

– Hei, det er Bårdar, du snakker med Birgitte.

– Dere har en skuespillerlinje, ikkesant?

– Ja, det har vi.

– Og skuespillerstudentene deres gjør oppdrag?

– Er det noe du trenger oppdrag til eller vil du søke på skolen?

– Nei du skjønner det at foreldrene mine bor i Spania

– … mhm?

– Og så kommer de på besøk nå til uka. Så jeg lurer på om det hadde vært mulig å ansette en elev fra skolen deres til å spille kjæresten min?

– Da må jeg bare sette deg over til daglig leder. Et lite øyeblikk

– Ok.

Men du var veldig dum, fordi at, det var veldig dumme spørsmål

Daglig leder ved Bårdar Akademiet

[pausemusikk]

– Hallo ja!

– Hei du, jeg lurer på en ting. Foreldrene mine, de bor i Spania.

– Foreldrene dine bor i Spania, ja.

– Også kommer de på besøk til helgen.

– Også kommer de på besøk til helgen, ja.

– Tror du det er noen skuespillerstudenter på skolen din som jeg kunne ansatt til å spille kjæresten min overfor foreldrene mine? Er så flaut at jeg ikke har kjæreste.

– Hehehehe! Den var morsom. Ringer du fra radio eller ringer du fra skjult kamera?

– Jeg bare lurer jeg, er det mulig?

– Nei, det vet jeg ikke skal jeg være ærlig. Det oppdraget tror jeg egentlig ikke de har tid til.

– Er det fordi dere er redd for at det stjeler jobber fra profesjonelle skuespillere? For jeg har allerede prøvd Ulrikke Falch, og hun sa nei.

– Nei nei nei, har ikke noe med det å gjøre. Men det blir litt for privat altså, å skulle spille en kjæreste. Men du finner sikkert mange andre jenter på byen du kan spørre om det.

– OK, men jeg har en annen jobb. Jeg trenger å ansette sånn 3-4 gutter til en jobb som går ut på å bare spise pizza med meg, spille litt FIFA. Bare henge litt med meg, kanskje en fredag kveld eller noe. Tror du det er noen skuespillerstudenter som kunne gjort det?

– Tror jeg ikke. Dem har så mye å gjøre, skjønner du. Dem går på skole hele tiden. Beklager det, assa.

– Ok. Vil dere vurdere deres stilling som leverandør av gratis arbeidskraft?

– Som leverandør av gratis arbeidskraft? Det spørsmålet har jeg aldri fått. Det aner jeg ikke. Gidder du å gjøre noe gratis?

– Det spørs. Ikke det her hvertfall.

– Jeg har gjort mye gratis i mitt liv.

– Du har det?

– Ja ja, jeg har hjulpet på idrettsarrangementer og alt mulig jeg. Tømt søppel og bakt vafler i turngruppa til unga mine. Og Norway Cup! Norway Cup er gratis arbeidskraft, så jeg har gjort mye sånt. Det er mange studenter som gjør sånt, det er jeg helt sikker på.

– Du, nå har du vært med i Universitas’ spalte Vi spør.

– Ja, jeg vet. Jeg kjente deg igjen. Så du har tatt opp med båndopptager? Jeg regna med det. Jeg kjente deg igjen fra i stad jeg skjønner du. Men du var veldig dum, fordi at, det var veldig dumme spørsmål. «Foreldra mine kommer fra Spania,» det er så sånn derre, teite spørsmål. Også hører jeg at du ikke er profesjonell journalist.

– Det er godt observert.

– Ja ja ja. Men hvilken agenda har du?

– Jeg har bare en agenda om å få gjort jobben jeg har fått tildelt jeg ass.

– Hvilken jobb er det da? Hvem har gitt deg den jobben?

– Det er baksideredaktøren.

– Baksideredaktøren?! Hva er det han er for noe a.

– Han er vel en statsvitenskapstudent eller noe.

– Men kan ikke heller han ringe oss a? For du er ikke noe flink til å spørre.

– Jeg vet det, ass… Jeg vet det. Jeg skal spørre ham. Men takk for at du svarte likevel.

– Ja. Ha det bra.