Regi: Juan Carlos Tabío

Ingenting går som det skal for menneskene i denne filmen. En liten gruppe blir samlet på en busstasjon der ingen faste rutetider finnes, og etter hvert som tiden går og bussene uteblir, begynner stemningen å bli intens.

Snart forbereder de seg på å bli natten over på stasjonen, og her starter en varm og hyggelig film om kjærlighet, og ikke minst ærlighet. Selv om det kan virke kunstig at folk hyler ut «kamerater» i annenhver setning, blir det snart glemt i de morsomme vendingene som filmen tar.

Og vendingene kommer fort. Tabío går rett på sak, og har et direkte befriende og ekte filmspråk. Filmene byr på fantastiske menneskestudier, og alle bærer på mer eller mindre spennende hemmeligheter. Gå å se en film der de snille er snille og de slemme er snille på bunnen, i skjønn forening under Cubas varme sol!