«This is it»: Medrivende om mennesker og mote
NRKs nye dokumentarserie tar unge designerspirer på alvor.
Ifølge Melk & Honning er dette NRKs første moteserie noensinne. Det virket først vanskelig å tro, men stemmer nok – motebransjen har ikke blitt viet altfor mye seriøs oppmerksomhet i Norge. Sånn sett kommer ikke This is it et sekund for tidlig, selv om det handler mer om mennesker enn mote.
[Sagaen om den savnede squirt](1)
Vi følger avgangsklassen på mote- og klesdesignstudiet ved KHiO, fire jenter og tre gutter. Det er et ekstremt trangt nåløye for å komme inn på studiet i utgangspunktet, og det er med andre ord noen svært dedikerte og talentfulle studenter vi møter.
Man mister fort tellingen på hvor mange ganger kamera sveiper over THIS IS IT-bokstavene på KHiOs tak. Det er nå det gjelder, det er dette som er viktig, det er de som er viktige. Det er studentene fullt klar over selv: ingen legger skjul på at skolen er verden, og alt annet må vike.
«Jeg har alltid vært den som tør å si det jeg mener. Jeg synes ikke Allsang på grensen er underholdende, liksom»
Det hele virker umiskjennelig P3sk. Det filmes på skolen, hjemme, på fest og på tur. Små sekvenser med iphone-filming gjør alt enda mer personlig, enda tettere. Av og til brytes flyten med informativ tekst, for eksempel når man får vite at klesindustrien er verdens fjerde største industri. Det funker bra, og setter serien i et større perspektiv.
[TV-serie for din jazzete onkel](2)
Det er noen snodige (men elskverdige) karakterer vi møter, som man fort får et forhold til. «Jeg har alltid vært den som tør å si det jeg mener. Jeg synes ikke Allsang på grensen er underholdende, liksom,» sier Lars Terje fra Larvik.
Seeren skal komme godt under huden på studentene. Mobbing, dødsfall, kreft – det serveres flere tunge historier, men desto finere å se at de kan brukes konstruktivt og bli til kunst. Til tider blir det rørende på klump i halsen-nivå.
[Lunken gryterett av en krim](3)
NRKs realitydokumentarer for unge blir ofte i overkant selvsentrerte. Det blir – naturlig nok – mye jeg, meg og mitt-snakk her også, men det funker mye bedre å veksle mellom sju personer enn kun én programleder som snakker om følelsene sine. Historien er effektivt fortalt, og det er godt gjort å komprimere ett års skolegang i fire episoder uten at klippingen føles forhastet.
Fire nye episoder slippes snart. Jeg gleder meg.