«Kvinner i kamp»: Rå damer og kvinnekamp for nybegynnere
«Kvinner i kamp» er halvannen time av ditt liv i bytte mot 150 år med kvinners kamp for likestilling. Den er vel verdt det – i hvert fall hvis du ikke kjenner historien fra før.
Med hånden solid plassert i siden og et hevet øyenbryn som sier at hele verden kan bare prøve seg, viser Margaret Sanger frem sin pamflett om prevensjon. Dette er «Kvinner i kamp» på sitt beste – sterke illustrasjoner som med en gang gjør deg begeistret for de rå damene som har preget historien. Jeg smiler oppriktig når Emmeline Pankhurst i sykesengen får vite at de har vunnet: kvinner har endelig fått stemmerett.
På 121 sider guides du gjennom de tre viktigste sakene i kvinnekampens historie: Rett til utdannelse, rett til å stemme ved politiske valg og rett til å bestemme over egen kropp. Det er med andre ord få sidesprang – på godt og vondt. Er du ikke kjent med kvinnebevegelsens historie er dette en underholdende måte å fylle ut ditt historiske verdensbilde.
Den lettleste teksten og de humoristiske illustrasjonene gjør historien langt mer tilgjengelig
Boken er skrevet i et samarbeid mellom Marta Breen og Jenny Jordahl. Tidligere har de gitt ut boken «60 damer du skulle ha møtt», der de blant annet skriver at nazister er nevnt flere ganger enn kvinner i historiebøkene. Dette enorme hullet prøver de to kvinnene å fylle, men rettferdiggjør tegneserieformatet historien de skriver om? Feministiske tegneserier er ikke noe nytt, og i likhet med disse fungerer boken best når de bruker humor og satire til å understreke hvor banal situasjonen egentlig var/er. Likevel kommer formatet til kort for å uttrykke lidelsen, frustrasjonen, og ikke minst brutaliteten som har preget kvinnenes kamp. Særlig den tragiske historien om Ad Táhirih, feminismens første martyr, blir en smule banal når man illustrerer at hun blir kvalt med sitt eget skjerf.
[En vond og menneskelig film om et spesielt forhold](1)
I motsetning til de mange bøkene som blir nevnt, blir nok ikke «Kvinner i kamp» en revolusjonerende bok for norsk feminisme. Likevel, den lettleste teksten og de humoristiske illustrasjonene gjør historien langt mer tilgjengelig. Selv om den ikke byr på store overraskelser for alle, har den noen små gullkorn: Historien om den skyteglade, eks-slaven Harriet Tubman som førte flere hundre slaver til friheten er i hvertfall en jeg gjerne vil se på det store lerretet – følger du med, Tarantino?
[Selv om jeg er naken skal du faen ikke røre meg!](1)