«Turn On The Lights»: SKRU AV LYDEN

Turn On The Lights er 100 % guilt og 0 % pleasure.

Publisert Sist oppdatert

«Turn On The Lights»

  • Julie Bergan
  • Warner Music

Det føles utmattende og på grensen til meningsløst bare å skulle ha en mening om Julie Bergan. Det er ikke det at hun har gjort noen noe galt. Hun er en mer enn stødig sanger, og har etter alle formelle kriterier laget et popalbum fullt av popsanger. Julie er en slags popmusikkens elevrådsrepresentant – fullstendig dedikert til å være nøyaktig det som forventes av henne som popartist. I seg selv er det ikke noe galt i det. Som popmusiker trenger du verken være innovativ eller skrive Nobelprisvinnende tekster. Du trenger bare lage god pop. Og det er her «Turn On The Lights» kommer til kort, all den tid det er – i mangel på en bedre formulering – dårlig, og ikke bra.

«I’m incapable of falling for you» synger hun, og uttrykker med det nøyaktig hva jeg føler om musikken hennes.

Ta låta «Guilt Trip.» Musikalsk høres den ut som First Price-versjonen av «Sexual» av Neiked fra 2016. Teksten skisserer et dypt dysfunksjonelt forhold preget av usikkerhet og emosjonell blackmail, alt sammen over et lettbent og catchy lydbilde. «I make you leave on a bad note/That way you'll be right back where you belong / I know that your conscience won't leave you alone» synger Bergan i den potensielle landeplagen om å være en kjip kjæreste.

Jevnt over glimrer følelsene med sitt fravær på hele plata. «Incapable» adresserer ironisk nok nettopp fravær av følelser. «I’m incapable of falling for you» synger hun, og uttrykker med det nøyaktig hva jeg føler om musikken hennes. Produksjonen er crisp, det er ingenting galt med stemmen, men det føles gjennomgående som om sangene er laget i et laboratorium av en algoritme som er utviklet av et ondt geni i Warner Music og russemusikeren Tix, med mål om å maksimere avspillinger på radio NRJ. Dansevennlige «Mantra» stikker seg ut som et lite lyspunkt i et ellers kaldt musikkunivers, før aggressivt intetsigende «Selfish» ødelegger igjen. «Arigato» har også sneket seg med, for de som ikke fikk nok av den i 2016.

Og de andre sangene? Du vil ikke tro det, men de er faktisk dårlige de også. Men så er det jo ikke sånn at Bergan gir seg ut for å være Björk heller. Én ting er hvertfall sikkert: Fansen hennes får nøyaktig det de forventet seg.

[Julie Bergan imponerte faktisk på By:larm i fjor – les anmeldelsen her](1)

Powered by Labrador CMS