Ingen P3-hits: Universitas' anmelder mener låtene er smarte og komplekse, i motsetning til mange av dagens blankskurte P3-hits. Pressefoto: Embla Karidotter
Ingen P3-hits: Universitas' anmelder mener låtene er smarte og komplekse, i motsetning til mange av dagens blankskurte P3-hits. Pressefoto: Embla Karidotter

Anmeldelse: «Waves 2 You»

Young Dreams: Smart og svevende

Young Dreams er tilbake. Endelig.

Matias Tellez ble tidlig genierklært av norsk musikkpresse. Det er ikke uten grunn. Han har produsert for mange av Norges beste band, spiller x antall instrumenter og har en utrolig meloditeft. Nå er hjertebarnet Young Dreams tilbake. Det var stille en god stund etter det Spellemannvinnende førstealbumet, «Between Places». Så, seint i 2016, slapp de plutselig «Of the City», en drøm av en låt. Nå er omsider andrealbumet ute.

Det låter umiskjennelig young dreamsk. Blandingen av barokk, varmende småpsykedelia og kreativ instrumentbruk er der fortsatt (ja takk til mer cembalo i norsk pop). Produksjonen er så klart glitrende. Lydbildet er rikt, men føles ikke overlessende, det er svevende, men ikke utsvevende.

Dette er altså ikke blankskurte P3-hits, men smarte, komplekse låter

«Of the City» kom utrolig nok ikke med på platen, og det er et savn. Når det er sagt, er resten av låtene veldig gode. Åpningen «Cells» har en deilig basslinje, et kledelig lite blaff av melankoli og en beat som sender tankene rett til old school-hiphop. «Wildwind» er mer tilbakelent, med koring fra Razikamedlemmer. Førstesingelen «My brain on love» er både mektig og lekende lett på samme tid, og høres ut som ren forelskelse. Sommerstemningen fullbyrdes med bølgeskvulp og måkeskrik på blant annet «Demolition». Muligens litt i overkant, men med interessante arrangementer funker det likevel.

Tekstene er ikke alltid lette å gripe fatt i. De drukner ofte i det svevende lydbildet. Det gjør imidlertid ikke så mye – man har mer enn nok av annet å følge med på. Selv om mange låter høres like ut ved første gjennomhøring, blir «Waves 2 You» aldri kjedelig, fordi små, snedige overraskelser alltid dukker opp. Det er en fryd å lytte til melodier som stadig tar nye vendinger, men likevel flyter sømløst avgårde.

Dette er altså ikke blankskurte P3-hits, men smarte, komplekse låter som samtidig fenger. Sjeldent har navnet på et band beskrevet musikken deres så bra. Young Dreams høres rett og slett ut som en eksplosjon av unge – men sofistikerte – drømmer. Sånt fortjener et stort publikum.