«Hvite gutter» er ikke fullt så nitrist som denne jacuzzisituasjonen, men nesten. Foto: TV Norge
«Hvite gutter» er ikke fullt så nitrist som denne jacuzzisituasjonen, men nesten. Foto: TV Norge

«Hvite gutter»: Friksjonsløse, teite gutter

Det er ikke de bortskjemte pappaguttene i TVNorges ungdomsserie «Hvite gutter» som provoserer, men det friksjonsløse manuset og fraværet av humorpoeng og overbevisende karakterer.

Med manglende driv, poengløse replikker og eksplisitt «pappa-betaler-humor», må seerne hele tiden revurdere forventingene om at «Hvite gutter» skulle bringe frem noe nytt om de allerede mye portretterte vestkantguttene – denne gangen som forvillede 27-åringer i et kollektiv med «gutta».

Idéen er god. Fenomenene i de unge rikes verden i Oslo er mange, og kunne sikkert trengt en nyansering. Det som derimot svekker seriens troverdighet er for det første manuset, og for det andre hvor platte seriens karakterer er bygget opp – både hovedrollene og birollene. De er verken karikerte eller særlig komplekse. De kaver rundt, og ser ikke ut til å vite helt selv hvor mye de skal skru på komikerknappen, eller til hvilken grad de skal være seriøse og sårbare.

I påvente av humorpoengene lusker hele tiden en uggen følelse av at dette er skikkelig nedslående

Ta for eksempel denne scenen i episode to: Gutta har leid inn en stripper til bursdagen til Mathias, og nå skylder de han ene i kollektivet 1200 kroner hver. Herman blir stresset over beløpet, men legger forsøksvis uberørt, men likevel anstrengt til at han skal møte «pappa» etterpå: «Jeg får nok spenn av ham.» I likhet med diskusjoner om 98-jenter, dagsfylla og «å få på», virker replikken som presses ut av Herman i et sant alvor søkt. Er ikke det en gammel klisjé blitt? Humoren forsvinner, og har ingen flere lag enn å peke på et fenomen: far betaler for sønn som ikke klarer seg selv fordi han er bortskjemt, hvilket har sin skyld i at far alltid har betalt. En ond sirkel som dette er ikke et vanvittig morsomt humorpoeng i seg selv, det er snarere litt trist.

Ja, for i påvente av humorpoengene lusker hele tiden en uggen følelse av at dette er skikkelig nedslående – dessuten at disse gutta aldri kunne ha vært på den kuleste russebussen, som faktisk er tilfelle i serien. Det synes noenlunde tvilsomt at William og Penetrator Chris i Skam skulle våkne opp når de bikker 25 og se ut som disse bortkomne nerdene.

Kanskje skulle dette heller vært historien om fire gutter som hele tiden ønsket å være kule, og fortsatt kjemper den samme kampen?