«Elephant in the Room»: Utrydningstruet elefant

EPen åpner godt med singelen «Intrigued». I motsetning til tidligere hits er låta veldig rolig i tempo – er det kanskje derfor den ikke kom på topplista i noen av verdens land? Som en lovende åpningslåt gir den imidlertid en illusjon om at det kan være mer bra i vente.

Den neste låta, «Listen», er riktignok litt fengende, men som resten av EPen er låta fylt av klisjéer. «I want it if you want me to» høres påtatt ut og linja «your hips dont lie» var forfriskende i 2005, da Shakira sang det. Gutta fra Holmlia har gått enda lenger bort fra sin hip-hop-bakgrunn, men selv om dette nærmest er ren pop sniker Nico inn et rap-vers på en av låtene. Samtlige spor handler om romantikkens utfordringer, og det virker som en spesiell kvinne opptar plassen i hodene på Nico & Vinz.

Problemet er at ingen av refrengene fester seg i hodet til lytteren. Både debutalbumet «Black Star Elephant» og oppfølgeren «Cornerstone» var klare skuffelser etter gruppas 2014-suksess. De med et lite snev av håp om at «Elephant in the Room» skulle klare den svært krevende oppgaven å gjenreise Nico & Vinz har nå fått håpet ettertrykkelig knust.

Elefanten i rommet er at Nico & Vinz rett og slett ikke ser ut til å være gode nok. De fem første låtene er sedative og gjør én etter én øyelokkene tyngre, men man våkner brått igjen av siste låta, «Love 2 feel». Den industrielle sounden gjør at dette ikke høres ut som Nico & Vinz, og kan gi et håp om at EPen er over. Men nei, her har duoen prøvd seg på en mer dansbar låt. Denne kan faktisk spilles av en DJ i en klubb, men kommer neppe til å bli det av så veldig mange.

Det er vanskelig å overgå seg selv etter den voldsomme hypen duoen så fortjent fikk etter «Am I Wrong». Ingen av låtene på «Elephant in the Room» klarer å komme i nærheten av dette nivået. Alt i alt en lite spennende EP, som man må være ihuga Nico & Vinz-fan for å bli imponert av.