«Jordsjukantologien»: Bjella ringer høsten inn

En har sagt det før, og en sier det gjerne igjen: Stein Torleif Bjella kan det å snakke om de nære ting. Denne gangen gjør han det i skrevet form, rettere sagt en diktsamling, som har fått navnet «Jordsjukantologien». Skal vi tro omslaget, hvor det står «nr. 1», så er dette bare én i rekken av flere diktsamlingsutgivelser. Likevel, den er blitt gjort over samme lest som resten av hans virke.

Diktene ligger og vaker et sted mellom ordknappe fortellinger og sangtekster. Hadde det ikke vært for at siste ord i setningen ikke rimer med neste setning, kunne dette vært tekstmassen til hans fire neste album. Her finner du snertne betraktninger i enkle ordelag på innlandsdialekt, gjerne blandet med noen engelske fraser hvor Ål-dialekten ikke strekker til. Selv om gitaren står plassert borte i en kasse, er skrivemaskinen til Bjella minst like brukanes som våpen.

Det slår en at Bjella er blitt mer personlig enn før. Er det kanskje «Stein Torleifs memoarer» en her sitter med i hånden? I både dikt- og memoar-form ville Jordsjukantologien vært et varp. Bjellas umiskjennelige kjennetegn gjennomsyrer alt, og det personlige drar historiene opp på et helt nytt nivå. I titteldiktet sier han det rett ut om tekstene: «...sankar eg hemmelig liv // uskrivne regler og fadermod // samanhengar og vendepunkt».

Hele samlingen er dynket i et dystert mørke, likevel innehar den så snåle betraktninger at du må trekke på smilebåndet. Slik som: «Så vatra dei opp kista til Halvor // – Broder. Du likte at alt var skikkeleg. Du er hundre prosent i balanse no». Noen av historiene har en hørt før gjennom forskjellige intervjuer og konserter, men i den nye dikt-drakten får de nytt liv.

Bjella er fortsatt like nøktern som før, men også enda mer jordnær der han skriver om jordskifte og åkrer som aldri høstes inn. Bakerst finner man også en liten oversikt over hvem alle karakterene som blir nevnt er, noe som igjen gjør så en får lyst til å lese samlingen en gang til – bare for å få full oversikt. Er du forresten på jakt etter ord som sjeldent setter sine føtter i asfaltjungelen, så har du dem mellom disse permene. Undertegnende anbefaler «krulludn».