Cronqvists og Bjørlos kunst overdøver Munchs bilder fullstendig, mener Universitas' anmelder. Foto: Pressebilde, Munchmuseet
Cronqvists og Bjørlos kunst overdøver Munchs bilder fullstendig, mener Universitas' anmelder. Foto: Pressebilde, Munchmuseet

Munch/Cronqvist/Bjørlo: Keep it in the family

Cronqvist og Bjørlos utforskning av familieliv er en brutal og grotesk affære, som reduserer Munchs bilder til blasse konfirmasjonskort.

Samtidskunstnerene Lena Cronqvist og Per Inge Bjørlo har fått velge ut malerier av Munch som særlig har inspirert dem til utstillingen «Hode ved hode – Cronqvist/Bjørlo/Munch». Det går hardt for seg.

Råskapen skriker mot deg med svært eksplisitte detaljer.

Bjørlo er en av Norges viktigste nålevende kunstnere, som også har høstet internasjonal anerkjennelse for sine bilder og installasjoner. I utstillingen undersøker han sitt eget forhold til moren. Uttrykket er hardt, med gjennomgående bruk av metall og nagler. Morens død er morbid fremstilt, der øyne og munn er brent vekk.

Kontrasten er stor til Munchs uttrykksfulle, men beskjedne blyant på skisser som henger side om side med den nesten aggressive kunsten til Bjørlo. Så sterk fremstår Bjørlo at man kan få inntrykk av at han først ble inspirert av Munch, og så fikk lyst til å drepe ham.

Svenske Lena Cronqvist er en pioner innen å bruke egne opplevelser i kunsten. Råskapen skriker mot deg med svært eksplisitte detaljer. Vi får se småjenter som torturerer små dukkeversjoner av foreldrene sine, og en nybakt mor som skriker inn i munnen til sitt nyfødte barn. Det er en bestialsk historie hun skildrer, men effekten er som å se et hus brenne til grunnen; du klarer ikke trekke øynene til deg.

Bjørlo og Cronqvist stilles ut alene, hver for seg med Munch og i sammen alle tre. Det er lite Munch, og mye av de andre to. Det slår gnister av Bjørlo og Cronqvist når deres ulykksalige opplevelser blir satt opp mot hverandre, som i en herlig disharmoni. Munch blir derimot fullstendig overdøvet.

Hans nydelige motiv «Hode ved hode» viser en kvinne som legger ansiktet tett inntil sin bekymrede elskede, en kjærlig gest som er helt fraværende hos de to andre. Så skulle du få øye på Munch i all elendigheten, kan du trekke et lettelsens sukk. Hvis ikke, legger du ikke merke til ham før du står ute i suvenirbutikken.