Sigurd Lamark har snekret sammen et variert og herlig ærlig album. 
Foto: Elias Dahlen
Sigurd Lamark har snekret sammen et variert og herlig ærlig album. Foto: Elias Dahlen

«Byen»: Lamark vinner «geimet»

En ung fyrs voksesmerter i albumformat er ærlig, variert og akkurat passe pretensiøst.

Med platen «Byen» inviterer den bergensbaserte Bodø-artisten Lamark deg med på en reise gjennom det moderne bylivets utfordringer, og det usikre følelseslivet. Albumet er en fortelling om kjærlighetssorg, fremmedgjøring og ensomhet som på en berusende måte griper inn i det innerste sjelelivet.

Ved neste samlivsbrudd vet du hva du må gjøre, snurr plate!

Albumet veksler mellom beat og synth-drevne låter til spor som i større grad vektlegger teksten. Denne vekslingen i melodiøse utrykk gjør skiven lett å høre på. Låtene «Geimet» og «Sorry Baby», en av singlene fra i vår, ruller lekende lett i gjennom kroppen og slår ut i lette, rytmiske rykk i lillefingen. Digg!

Lamark byr også på låter der intimiteten tar et hardt grep om hjerterota. «Om du er fornuftig nu fordufta du» er en vakker låt om kjærlighetens flyktighet. «Hjertet kan få synge en anna gang / en anna sang,» synger Lamark, mens en enkel kassegitar supplert av en følsom fiolin lyder i bakgrunnen. Ved neste samlivsbrudd vet du hva du må gjøre, snurr plate!

Det er likevel noen synder som gjør at skiven ikke slipper inn i himmelporten på første forsøk. Det finnes øyeblikk i enkelte låter som oppleves som faretruende nærme det farlig pretensiøse. Den bossa-aktige «Jazzkafé i San Jose» og «Ho» kommer garantert til å være på spillelisten når spillefilmen om HF-gutten endelig kommer på kino. I sistnevnte låt er fakultetet faktisk nevnt. Tekstlinjen «Du går på museum for å se om dette kan være en god idé / nok en medioker, hvit mann på et studiested» er ellers rimelig illustrerende.

Selv om namedropping av Simone De Beauvoir føles flauere enn «Snømannen» klarer Lamark å lage følsom, variert pop som går rett inn i sjelen uten å henge fast i den pretensiøse hengemyren.