«Skyggenes dal»: Vindfullt vestlandseventyr
«Skyggenes dal» er en fryd for øyet, men makter kun tidvis å skape trolsk filmmagi.
Jonas Matzow Gulbrandsen er kanskje ikke et umiddelbart gjenkjennelig navn, men regissøren av mysteriedramaet «Skyggenes dal» har utvilsomt sitt å vise til. Tidligere har Kristiansandmannen vunnet Amanda for beste kortfilm for sin skolefilm «Darek», etter å ha gått på den prestisjefulle filmskolen i Lodz. Dette er hans første langfilm.
Den drønnende bakgrunnsmusikken gjør sjeldent filmen noen virkelige tjenester.
Filmen tar for seg den vesle gutten Aslaks perspektiv på livet i kjølvannet av en traumatisk hendelse. Traumatisk er det også at et mystisk dyr er ute om nettene, og tar livet av sauene til nabogutten, Lasse. «Det dreber bare for løye,» sier den eldre nabogutten, før han deretter viser seksåringen hvor dyret holder til: en overveldende mørk og stor skog.
Visuelt holder filmen aller øverste klasse. Filmet i 35mm-film er fargene svært naturtro, hvilket komplementerer vestlandsnaturen perfekt. «Skyggenes dal» vet selvfølgelig å spille på skyggene, og enkeltscener både inne og ute er til å få frysninger av. Filmen har en gjennomgående truende tone, hvilket filmmusikken også underbygger.
Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at de dystre tonene som nærmest ukritisk strøs utover filmen blir for mye av det gode. Generelt sett supplerer lydsporet filmen svært godt, spesielt hvordan naturens lyder oppfattes for et fantasifullt barn, men den drønnende bakgrunnsmusikken gjør sjeldent filmen noen virkelige tjenester.
Adam Ekeli, som knapt kan være mye eldre enn sin karakter Aslak, underspiller slik bare barn kan gjøre det. Tankefull, taus og modig redder hovedrollen filmen. Ellers gis det nemlig altfor lite rom for de øvrige skuespillerne, som derfor oppleves som lite troverdige, kulisseaktige. Tåken, vinden og regnet gjør en langt viktigere, og bedre, jobb enn skuespillerne Kathrine Fagerland og John Olav Nilsen (!).
«Skyggenes dal» er en visuelt slående debutlangfilm, med en interessant historie på hjertet. Dessverre snubler den på veien mot real filmmagi.