«Ein dag te»: Klisjefylt «overkill»

Tore Renberg beviser at også Stavangers musikkscene er hardt kriserammet.

Etter en økonomisk krise og et Viking på vei mot nedrykk tenkte naive «siddiser» : «det kan jo ikkje bli så møje verre». Men krisen har blitt verre! Den 29. september 2017 ga Stavangers store sønn, forfatter og artist Tore Renberg ut albumet «Ein dag te».

Hekkan så ånnas!»

Albumet tematiserer hverdagslivet, ofte basert på noe som virker som Renbergs egne erindringer fra livet i oljebyen. Siddisen forsøker på en empatisk måte å formidle en nærhet til historiene som fortelles. Dessverre fremstår låtene som overfladiske og klisjéfylte. Det er liten tvil om at musikerne som er med på platen kan sitt håndverk. Det er derfor synd at det musikalske uttrykket er en gjengrodd blanding av folkemusikk og «kassegitarpop». Tidvis blir lytteren utsatt for et lydbilde som er så banalt at det er på grensen til det psykosefremkallende.

Låten «I Gosenskogen» er et mørkt eksempel på de sadistiske eksperimentene lytteren blir utsatt for. Teksten er en kjedelig midtlivskriseerindring av rykter som svirret på ungdomsskolen etter en hendelse i denne skogen. Uten forvarsel tvinges du deretter til å høre på felemannen fra helvete slippe løs sin vrede i et horribelt drøyt minutt.

Også Renbergs bruk av dialekt kunne med fordel blitt brukt bedre. Med overdrevne, og til tider tvungne bøyninger av typen «minaaa kner» smalner Renberg publikummet ned til noen få gaulende mennesker i oljebyens brune huler.

Undertegnede har selv petroleum i blodet og har nå en akutt skam over eget språk – og det er: «hekkan så ånnas!». Det eneste «Ein dag te» makter å bevise er at også Stavangers musikkbransje er inne i en krise.