Pressefoto: NRK
Pressefoto: NRK

«Jævla Homo»: Serien vi ikke visste vi trengte

«Jævla Homo» setter lys på fordommer mange har glemt at fortsatt eksisterer. Den er rett og slett så jævla viktig.

– Hvem er jeg? skriver programleder Gisle A. Gjevestad Agledahl i tusj på et butikkvindu, og setter seg på en stol bak vinduet. Folk på gaten skal skrive hva de tenker om han som person ved å kun gå ut ifra hvor han er fra, yrke og utseende. Så kommer twisten. Første pulje får informasjon om at han har en kjæreste som heter Marte. Den andre puljen får beskjed om at han har en kjæreste som heter Kenneth. Responsen gikk fra gutteassosierte svar som «god i fotball» til stereotypier som «glad i fashion».

Her svinger det alt for raskt i følelsesspekteret.

Serien består av fem episoder hvor Agledahl selv skal bryte ut av sin komfortsone. Han oppsøker derfor ulike personer som utfordrer han med alt fra å posere i en heklet magetopp på fotoshoot til å være med i et skeivt punkband.

Alt dette gjør han for å bli så trygg på sin legning at han «ikke får vondt i magen når han leier kjæresten sin nedover gatene.»

Det er Agledahls opptak av seg selv ved starten og slutten av hver episode som holder på den røde tråden gjennom serien. De ulike innslagene og personene han møter kan virke tilfeldige, og uten hensikt siden det er vanskelig å forstå relevansen til episodens tema. Vi får for eksempel først se et dypt intervju med en aktivist fra Karasjok, som mistet både kjæresten og broren til selvmord. Begge var de homofile. Det følges opp av et morsomt innslag om drag queens i Oslo. Her svinger det alt for raskt i følelsesspekteret, og det blir forvirrende å forstå seriens fokus.

Serien berører overflaten på alt for mange temaer og miljøer. Temaer som vold mot homofile og selvmordsrate er viktige og alvorlige, men blir ikke dypere utforsket. Her er det uheldig at programlederens følelser står i sentrum, og overskygger de alvorlige problemene vi kun får en introduksjon til.

I episoden som tar for seg homofili og idrett får Agledahl fordommer slengt rett i fleisen. Uten å på forhånd vite at Agledahl er kjæreste med en gutt, forteller en fotballspiller at han ikke aksepterer homofile personer. Slike uttalelser er heldigvis sjeldne for de fleste av oss, men at det fortsatt finnes slike holdninger er viktig å få frem. Det er også sterkt å høre at flere toppidrettsutøvere er anonymt homofile fordi de ikke tør å komme ut av skapet i dagens samfunn.

Selv om enkelte episoder oppleves som rotete, gir serien i sin helhet sterke inntrykk. Mange tenker at det er null stress å være skeiv i 2017, og har kanskje blitt en smule mettet på temaet. Vi får vist hvor relevant problemet fortsatt er, og dermed forsterkes inntrykket av hvor nødvendig denne serien faktisk er.