Billie Van sprer sine ørnevinger over et stadig mer engasjert publikum.
Billie Van sprer sine ørnevinger over et stadig mer engasjert publikum.

Billie Van på Parkteatret: Helt Texas i Oslo

Billie Van temmet det vanskelige oslopublikummet med sine fengende låter og smittende begeistring.

Det er ikke lett å få Oslo-folk til å danse. Eller nikke og svaie, for den saks skyld. Men når Billie Van sier, «Føles ut som jeg har gledet meg til denne dagen i hele mitt liv,» smitter begeistringen over på det stive publikumet.

Billie Van evner å skrive snedige låter som ofte ender i en gripende slutt.

Billie Van gikk på scenen uten oppvarmingsband, men det trengte de heller ikke for å få i gang den gode stemningen. Backingbandet, som også inneholder artistene Jonas Alaska og Mikhael Paskalev, støtter henne hele veien. Men det er klart at det er Billie som er stjerna. Hun slår mot luften når hun synger «Change The Beat», og bytter raskt mellom søt og snerrende på sangen «I Just Wanna Be Your Doll».

Det eneste som skuffer er at hun er ikke så rar som i videoen for «Bitter», en sang som klistrer seg til hjernebarken. Videoen skaper en merkelig og spennende historie på noen knappe minutter, med en atmosfære litt à la «Twin Peaks». Da hun gikk på scenen i en kjole som minnet om en sykehusskjorte virket det som det var sjanse for at dette skulle bli like underlig – men dessverre ikke.

Enkelte av låtene minner litt om Susanne Sundfør, spesielt der de nedtonede synther gis større plass. Sangtekstene er smarte og slående, og kvaliteten høyt over det norske artister pleier å levere når de skriver på engelsk. Billie Van evner å skrive snedige låter som ofte ender i en gripende slutt. Man merker spesielt at hun er enda bedre live med låter som «Change The Beat» og «Cooper». Disse bygger opp til en intensitet som ikke alltid kommer like godt frem på albumet.

Billie Van er best når hun går inn i en rasende, kraftfull side, som er mer rockabilly og – tør man si – amerikansk. Denne blandingen er både fet, ærlig og teknisk mesterlig. Hun er komfortabel med å være litt annerledes på scenen, og resultatet denne kvelden var deretter – helt Texas.