Siv Jakobsen- The Nordic Mellow: Nordisk melankoli

Som Ane Bruns forsiktige kusine, elsker, sørger og lengter Siv Jakobsen i det stille.

Etter EP-slipp i 2015 og 10 millioner avspillinger på Spotify, er Jakobsen klar med sitt debutalbum «The Nordic Mellow» på eget label. Med et dyktig team i ryggen er den allerede kritikerroste Jakobsen klar for å skape litt nordisk melankoli.

Dette er en lavmælt plate, som stort sett lener seg på Jakobsens skjøre stemme, akkompagnert av akustisk gitar. Jakobsen nevner, ikke overraskende, Ane Brun som musikalsk inspirasjon. Hun er så nært Bruns uttrykk til tider at «Nordic Mellow» kunne vært side B til Bruns «A temporary dive».

De sangene der Jakobsen tør å rase fra seg, står igjen som de albumets beste.

Der Brun leker med stemme, gitar og tekst, holder Jakobsen seg imidlertid til et seriøst og noe mer ensformig uttrykk. Det blåser deilig iskaldt når hun treffer med enkle observasjoner som «you don't love me like you used to, I dont love you like I used to, I love too much». Samtidig faller det enkle noen ganger helt igjennom, og linjer som «life is short and love is rare/I am on my own but I'm not alone» blir klisjéaktig.

De sangene der Jakobsen tør å rase fra seg, står igjen som de albumets beste. Den spottende Shallow Digger, og den countryinspirerte perlen Berry and Whythe, viser bredden i Jakobsens uttrykk. Det samme gjør det stille og mektige sistesporet Space, hvor man får følelsen at det virkelig brygger opp til uvær.

Selv sier Jakobsen, som er selverklært konfliktsky, at albumet skal være en eneste stor utblåsning. Man trenger ikke heve stemmen for å rase fra seg, men Jakobsen kunne med fordel tatt mer plass i sitt eget univers.