boy pablo: boy of summer

boy pablo seiler som en svale inn fra vest, men bringer solskinn og smektende toner i stedet for regn.

EP-en «Roy Pablo» er ikke mer enn knappe 18 minutter lang. Som svenske klassikere vil ha det til er også sommeren kort, uten at den nyter noen lavere status av den grunn. Førstesporet «Yeah (Fantasizing)» setter standarden for et minialbum som skapt for lange dager i parken og idylliske sykkelturer hjem. Den freidige gitarføringen sender tankene umiddelbart til Mac Demarco og hans like, uten at det på noen måte forringer følelsen av at bandet har funnet sitt helt eget musikalske uttrykk.

Tekstene kan på sin side minne om dem av bergenskameratene i Kakkamaddafakka: litt naive, humoristiske, og trukket ned på jorda. boy pablo synger ikke om å løse verdensproblemer i stor stil, men om jenter man vil danse med, gitarer man mister i gulvet, dager som dermed suger bare litt, og telefoner man ikke får svar på. Spesielt sistnevnte, «ur phone», er en yndig popperle med en tekst å kjenne seg igjen i, bygget rundt et gitarriff deiligere enn lyden av bølgeskvulp.

boy pablo har med denne miniskiva gitt alle eksamensferdige studenter en aldri så liten sommerpresang. Det er bare å fyre opp grillen og sprette noen kalde halve.