Nostalgi 2175: Fengslende dystopi
Den dystopiske fremstillingen av lengsel, kroppslig skam og kjærlighet fungerer som opium. Du higer etter mer.
Nostalgi 2175 er en henrivende fortelling om en dyster fremtid: Solen har forsvunnet under et lag av forurensing, temperaturen er på 60 grader, det finnes ikke lenger andre livsformer enn mennesket, og kunnskap om verden er begrenset til en samling på 421 VHS-filmer.
Den gjennomførte sminken gir karakterenes hud et markant gustent preg. Og som levende døde beveger de seg rundt, like skrøpelige som verdenen de befinner seg i. Med innlevelse klarer skuespillerne å gestalte karakterer som vekker sympati, men også avsky.
Stykket appellerer til alle sansene. Musikk og dialog strømmer ut av hodetelefonene publikum har fått utdelt. Samspillet skaper en fengslende nærhet til dramaet som utspiller seg. Resultatet er gripende og sterkt. Du ser ikke på Nostalgi 2175, du er en del av det.
Romansen mellom hovedkarakterene Taschko (Sigurd Myhre), som lider av brannskader, og servitrisen Pagona (Janne Heltberg Haarseth), skildres med ømhet, humor og innlevelse. Men der Pagona søker nærhet, er Taschko bundet av sin skamferte kropp og skammen som kommer med den. Den futuristiske, men gjenkjennelige, fremstillingen av usikkerhet og kjærlighet setter sitt inntrykk, både under og etter forestillingen.
Den «audio-visuelle» fremstillingen maner ømt frem en følelse av ensomhet, som reflekterer verdenen som karakterene lever i, og setter det menneskelige dramaet i sentrum. Dette er kjernen i Nostalgi 2175, og er dets store styrke. Teaterstykket kommer til å være i tankene lenge.