Karpe Diem i Spektrum: Lett å være fan i storstuen din
Karpe Diem blåste Spektrum av banen med sin vante sjarm og et ellevilt sceneshow.
«Det her er sjukere enn vi forestilte oss for fire år sia, da vi gikk av Spektrum sist. Og sjukere skal det bli.»
Det brenner i øynene til Magdi og Chirag i det de setter øynene på et publikum i høygir i Oslos storstue, slik de har gjort en gang før i 2013. Den gang brukte hiphop-gruppa opp alle billettinntektene på effekter og pyroteknikk, og showet overgikk all forventning. Denne gangen er inntrykket et helt annet. Denne gangen er det, som de selv ville sagt, «galskap».
Konserten er et absolutt mesterstykke hva gjelder fremføring, lyd, lys, effekter og scene. De to Osloguttene starter ballet med Attitudeproblem, fra tuppen av scenen som omkranser den delen av publikum de har kalt «grisebingen». Resten av sceneriggen danner en diamant av ledlys og skjermer, som får enhver nobelkonsert til å se ut som et barnedisco.
Ikke et feilskjær er å oppdage gjennom hitparaden som er gruppas setliste. Akkompagnert av et energisk og samspilt band, lirer de to av seg linje etter linje med den største overbevisning. En rekke elementer kriger om oppmerksomheten, men heldigvis får tekstene nok plass. I to timer er alle 9000 publikummere i rappernes never, stadig rørt i ulike retninger av spennet i Magdi og Chirags tekster og performance.
«Naturens bransjelover gjelder ikke for meg», skrev Chirag i boka deres Dødtid i 2013. Bransjemogulen Gunnar Greve hadde akkurat minnet han på at «alt som går opp, må komme ned», men Karpe Diem anno 2017 er bedre enn noen gang. Kommentaren prellet vel av, men de to virker imidlertid å ha tenkt litt på det der med «opp og ned».
Fra 2006: Intervju med Karpe Diem
nå skal det rappes i alle høyder og sfærer»
Etter Kanye West scenerigg på turneen The Life of Pablo, holder det visst ikke lenger å rappe bra på bakkenivå, nå skal det rappes i alle høyder og sfærer, og det har gutta fått med seg. Under Au pair løftes scenelementet de to står på og avdekker et klorbasseng, mens scenen og bassenget fylles med 40 dansende badegriser. Derfra fremfører de en av konsertens store høydepunkt mens publikum regelrett gnir seg i øynene, uvitende om at konserten kommer til å overraske ytterligere.
Det er lett å være fan i storstuen til Karpe. Opplegget er påkostet og proft til beinet, men likevel så levende at ordet «ambisøst» ikke føles dekkende, men heller «raust». Det fansen får er valuta. Så hva nå? Klarer de noensinne å overgå dette? Håper det.
«Vi er tyggisen i Osloasfalten. Skrap og spyl Chirag bort, men sjekk under skoa når du kommer hjem, og jeg lover deg at Magdi har klistra seg til såla di.» (Dødtid)