Ga meg det jeg ville ha

En nostalgibombe i form av Stiffi-fest får selv en grå betongkloss som Chateau Neuf til å framstå hjertevarm og inkluderende.

For 15 år siden ble Melodi Grand Prix Junior avholdt for første gang. Enda viktigere er det at legenden Stiffi ble udødeliggjort for å synge om å være 11 år og kreve respekt, sigaretter og Coca-Cola holiola cariola. På Chateau Neuf ble jubileet feiret med Stiffi-fest.

En skulle ikke tro at en sangkonkurranse for små barn var det beste utgangspunktet for en studentfest. Arrangementet framstår smalt og absurd, men antallet gjester som strømmer inn ikledd raske shades fra første halvdel av 2000-tallet vitner likevel om noe annet. Stiffi treffer visst en nerve i oss midt i tjueåra. Men det er kanskje ikke så rart? Vi har jo vokst opp i takt med 11-åringen.

Kvelden starter i pinlig korrekt studentstil – med et akademisk foredrag om 15 magiske år med MGPjr fra hovedstyremedlem Kim Kristensen. På en provisorisk montert skjerm vises videoer av de viktigste bidragene opp gjennom årene. Stemningen er hjemmekoselig og nostalgien henger tykt i lufta.

Et høydepunkt på programmet er innslaget om sangene som aldri ble godkjent av NRK. To av gjestene var tøffe nok til å ta med seg sangene de skrev som barn og sendte inn til NRK uten hell. Med en solid dose selvironi leses det høyt fra tekstene og fortelles om sangtemaer som mote, mobbing og knuste drømmer.

Legenden selv har ikke svart på henvendelser om å holde jubileumskonsert, kanskje med ønske om å unnslippe rollen som Stiffi. Til gjengjeld tolker coverbandet Led Stiffelin «Respekt» i et uvisst antall sjangre. Det hele minner om et skikkelig bra nach, og det er vanskelig å tro at klokka bare er ti.

En cocktail av et arrangement, inneholdende nostalgi, absurd humor og ironi slår ikke feil. Forhåpentligvis vil Studentersamfundet fortsette å produsere sære arrangementer som dette, for oss som er lei av svette russefestkopier.