Altfor Gjengen-esque
John Olav Nilsen er endelig tilbake, dessverre tar ikke albumet Nordsjøen oss med ut på gulvet for å danse valiumsdansen.
Det er med lengsel i luften at gatepoeten fra Bergen, John Olav Nilsen, igjen produserer musikk. Med seg på laget har han Nordsjøen, bestående av Einar Vågenes og Lars Eriksen – en liten fraksjon fra den gamle gjengen fra Loddefjord. Kanskje nettopp derfor klarer ikke John Olav Nilsen og Nordsjøen å tilføre noe nytt til et velkjent sound.
Nordsjøen begynner der Gjengen sluttet: et lydbilde farget av synth, kranglete gitarer og tekster om dyp lengsel. Fremtredende elementer på de to låtene «Paris, Bergen» og «Inn i min tid», som kunne vært tatt rett ut av musikkatalogen til Gjengen.
Det finnes om enn noen friske pust. Låten «Fra vin til vann» piffer opp den gamle Gjengen-esque formelen med en frekk pulserende synth. Sporet «Her inne er det høst hele året» er en flott ballade ispedd en god dose Nilsen-poesi, behagelig synth og flott gitarspill.
Det virker som det er vanskelig for Nilsen, Vågenes og Eriksen å løsrive seg fra det som viste seg å være en suksessoppskrift tidligere. Og med det står sangene i fare for å ende opp som vandrende klisjeer.