En anmeldelse av vulva i to deler

Det ble bråk da NRKs kritiker anmeldte «Gleden med skjeden» fra et mannlig perspektiv. Vi ville ikke tråkke i samme salat...

Vulvaen behandles som en dronning

– Hennes aller helligste majestets vulva burde kiles før samleie, sa livlegen til prinsessen av Østerrike på 1600-tallet. Utsagnet er fremdeles sant, og beskriver tonen i Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls bok. Her behandles vulvaen som en dronning, samtidig som den avmystifiseres; det dreier seg jo bare om litt kiling.

Forfatter av «gleden med skjeden»: [– Vil sprekke myten om jomfruhinnen](1)

Brochmann og Støkken Dahl er begge nyutdannede leger, og en rent medisinsk-anatomisk fortellerstil preger boken, som er delt inn i kapitler som Utflodd, mensen og annet gørr, Trøbbel i underlivet, Sex og Prevensjon. Beskrivelsene er informative og morsomme, og det er befriende å slippe et kommentarfelt der Beate22 forteller om den gangen hun hadde klamydia.

Forfatterne skriver med vennlig autoritet og gir deg svar på alt du trenger å vite om kvinnens underliv. De er helsesøsteren som beroliger deg, men også venninnegjengen som fniser og roper: «Er det sånn for deg også?». Språket flyter godt og skaper en medrivende fortelling, til tross for de kronglete, om enn nødvendige, medisinske uttrykkene.

Tegne-Hannes illustrasjoner er til tider morsomme, men er krampeaktig ironiske på en måte som er skadelig for helhetsinntrykket. Ja, sex og underliv er gøy, men det er ikke bare det. Gleden med skjeden er en gave til kvinner og menn i alle aldre, men kanskje særlig for yngre. Den tar opp spørsmål vi alle har, men som kan være vanskelig å spørre både venner, kjærester og Google om.

Ingeborg Misje

Skjedelig om livet der nede

Mange vil nok ha mye å lære av boka Gleden med skjeden. Undertegnede inkludert, om enn noe motvillig.

En overveldende majoritet av gutter har sitt spede, klumsete og usikre første møte med kvinnekroppen på gutterom- met. Den ferske utgivelsen Gleden med skjeden endrer mest sannsynlig ikke dette, men mediet er et annet. Fra stønnende, tidvis komisk hylende kvinner på PC-skjermen er det nå to velfunderte og kloke jenter som formidler dette mysteriet onde og morsomme tunger kaller «glufsa».

Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahls bok kan kanskje oppfylle dens uttalte misjon: å være for alle som er født med en vulva. Men hva med oss andre?

Får vi vel to og en halv million nordmenn med to avlange kjertler i pose noe igjen for å lese boka? Heller lite.

«Ikke mens på sofaen», oppfordrer forfatterskene i kapitlet om nettopp mensen. En oppfordring alle kjønn nyter godt av. Deretter forteller de en morsom anekdote om en gresk kvinne som kastet en mensenbefengt fille etter en innpåsliten beiler. Men så blir boka for teknisk: litt om tampong, litt om det etymologiske opphavet til tampong, så noen ting man absolutt ikke må gjøre med tampongen. Skjedelig, tenker undertegnede, og snorker seg videre til delen om mensenkopp, som også føles for tørr til å tilfredsstille anmelderen (litterært).

Det er når forfatterne våger å slå seg løs at boka fungerer: den tøysete,

komiske og avvæpnende stemmen som på en lettfattelig måte forklarer underlivets mysterier: jomfruhinne, orgasme og hårvekst. Det er noe herlig og forfriskende å lese to leger omtale «nummer to» som «der sola aldri skinner» og ber oss om å smake på ordet utflod. Om Trond Viggo Torgersen eller fastlegen prøver seg med lignende vendinger, blir det bare grufullt, men Brochmann og Støkken Dahl kommer unna med det.

Disse lysglimtene overskygges likevel litt for ofte av knusktørre, lange passasjer som er altfor medisinsktekniske. Kall meg gjerne gubbete og si jeg

har missforstått «greia», men for oss ikke-medisinere er det ikke det som er gleden med skjeden.

Markus Slettholm