Foto: Bjørn Wad/Monster scripted
Foto: Bjørn Wad/Monster scripted

Unge lovende sesong 2: Fuckings dobbel dose

Alex er enda mer selvopptatt, Elise enda mer deppa og Nenne enda mer identitetsløs. Sesong to av Unge Lovende er enda bedre enn forrige.

Den vanskelige andre boka, i dette tilfelle serien, skrevet av Siri Seljeseth er endelig her! Og sesong to av Unge Lovende ser ikke vanskelig ut i det hele tatt. Tvert i mot: Scenene er vakkert filmet i Oslo-sommeren og musikken er fantastisk. Det litt langtekkelige med tomme replikker og lite handling i første sesong, er borte. Nå er det bare gode one-liners og masse drama. Vi får til og med være med til fuckings Sandnes og oppleve en kulturkræsj.

Alex er enda mer selvopptatt, Elise enda mer deppa og Nenne enda mer identitetsløs. De har økt dosen på alt: Følelsene er dypere og karakterene får større utfordringer. Det er rett og slett lettere å forstå hva de sliter med denne gangen. I tillegg er det flere sexscener. De er fine og overhodet ikke kleine.

Serien tar opp temaet psykisk sykdom på en veldig god måte. En psykose kan virkelig bryte ned selvbildet ditt og det kan ta lang tid å bygge seg opp etterpå. Den kampen ser man hos Nenne. Hun som tidligere har vært tøff, lar seg for eksempel utnytte og spilles med av det motsatte kjønn.

Det eneste irritasjonsmomentet er at Elise fortsatt ikke er morsom. I første sesong fikk hun oss ikke til å le en eneste gang, selv om hun er komikeren i gjengen. Denne gangen er det helt likt, og det bekreftes med live standup om det tragiske kjærlighetslivet hennes (OBS! Spoiler). Det er ingenting annet enn kjedelig i et ellers godt skrevet manus. Det hadde kanskje vært bedre om karakteren Alex var komikeren? Hun er jo faktisk morsom.

Les min studietid med Alexandra Gjerpen: Regissøren lo så mye at han måtte flyttes inn i et annet rom