Ikke førsteklasses, men veldig førsteklassing

Førsteklassingene på Grafisk design og illustrasjon ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) har lansert et hefte. Heldigvis har de flere år med læring foran seg.

Oslo Velo er uforholdsmessig folksomt denne torsdagen i januar. Anledningen er førsteklassingene ved grafisk design og illustrasjon ved KHiO sitt noe beklemte forsøk på å finansiere en studietur til Tokyo til neste år. La oss bare si det sånn at den studieturen er sårt trengt.

Heftet føles tynt mellom fingrene, og det skal etter hvert vise seg at selve innholdet matcher kreasjonens fysiske utstrekning. Forsiden prydes av det alarmerende budskapet «YOU ARE ON YOUR OWN». Alt er blått, foruten om en sirkel nederst til høyre. Den ligner et utilsiktet avtrykk av en kaffekopp. Dette er nokså interessant, inntil det viser seg at det faktisk er kaffesøl. Undertegnedes eget. Minuspoeng til førsteårsstudentene som ikke så denne muligheten til å styrke forsidens budskap.

Flere av illustrasjonene samsvarer med den skjellsettende setningen i front, som kan tolkes som et slags ledemotiv for heftets utforming. Et eksempel på tematisk brist er en illustrasjon av Oslo Velo. Her synes det nærmest maktpåliggende å undersøke om den ble laget før eller etter stedet for lanseringen ble avgjort. Kleint. Det er kult med et valgt tema, men når enkelte ignorerer det, blir det forgjeves.

Når det gjelder de som faktisk holder seg til tema, så opererer de med vekslende hell. En tekst illustrerer en alene-situasjon på en smart, ikke overtydelig måte. Illustrasjonen av en vindeltrapp med teksten «noen ganger kjennes livet litt som en evig vindeltrapp», er derimot ikke like heldig. Hvor er rommet for tolkning?

Med mindre det aktivt jobbes for å lese kronologisk, havner man på heftets midtside idet man åpner blekka, som tilfeldigvis (eller ikke) viser en masturberende kvinne. Litt kontroversielt og det pirrer til videre lesning. Flott arbeid! Beklageligvis er det også det eneste som provoserer.

Heftet koster 50 kroner, selv om det vil være en sannhet med modifikasjoner, da Universitas’ utsendte betalte med tre 20-kroninger, og ville i en perfekt verden fått ti kroner tilbake. De hadde ikke veksel, men vi er glade for å kunne investere i noens utdannelse. For selv ikke en hardkokt kritiker kan nedlegge påstander om at det ikke eksisterer et potensial her.