Kaja Gunnufsens (Ikke tenk på det): Nytenkende og modent

Noen mennesker vokser aldri opp, sies det. Kaja Gunnufsens musikk har den samme ungdommelige ærligheten som før. Den lyse, nesten snakkende stemmen, har også endret seg lite. På andreskiva Ikke tenk på det fremstår hun imidlertid som modnere enn før. Resultatet er tidvis glitrende.

Førstesporet «Barnåler» starter ballet på en glimrende måte, med god hjelp fra bergensrapper Lars Vaulars ordkunster. Over lekent gitarspill vitses det om «greia med døden», og det er tydelig allerede her at det er en klokere Kaja vi møter. Mer lettfattelig klokskap får vi også servert fra Per Fuggeli, som dukker opp noen spor senere i en finurlig og sjarmerende samtale i tittelsporet. Også den sjarmerende ironien, nihilismen og selvmedlidenheten hun er kjent for er med i pakka. «Jeg er Tommy Steines humor,» synges det i «Kvinneforum», og man flirer godt. De banale, men treffende tekstene er fortsatt en av Gunnufsens store styrker.

Selv om mye er forandret i Ås-jentas liv er det fremdeles rom for hennes sedvanlige hverdagsmelankoli. På forrige plata gikk alt til helvete, men denne gangen er livet ofte sånn passe. At kvaliteten til enkelte låter da dessverre ender opp med å nettopp bli «sånn passe» er kanskje ikke så merkelig. Enkelte låter fremstår uforløste, og det er ikke alltid man evner å skjenke Gunnufsen sin fulle sympati.

Heldigvis er albumet som helhet både morsomt og fint. Produsent Kenneth Ishak skal ha sin del av æren for at albumet lyder så bra som det gjør. Instrumenteringen er enkel, men velkomponert. Ikke tenk på det er et godt eksempel på hvordan et vanskelig andrealbum kan løses. Gjenkjennelig, men nytenkende og modent. Faen, Kaja, du fikk det til igjen.