Nordnorsk stemmeunikum

Det er mye å like med Kristian Kristensens utsolgte Oslo-visitt på Rockefeller. Nordlendingens utrolige stemme, karakteristiske dialekt og hitlåter skapte fjellhøye stemningstopper. Men konserten som helhet hadde også sine daler.

Folkelige perler som «Kan du lære mæ?» og «Lyset» utløser unisone gledeshyl i salen. Slike øyeblikk gjør majoriteten av konserten særdeles minneverdig. Kristensens suksessoppskrift er like virkningsfull som den er gjennomgående. Lavmælte partier blir supplert av svulmende refrenger, og en svingende bruk av stemmeregisteret som knapt kan beskrives som annet enn briefing.

Det daler litt når noen av låtene mangler særpreg og forsvinner i mengden. Eksempler som (ikke) popper opp er «Rusen» og «Æ vente på din kjærlighet». Kanskje mest spennende er imidlertid en majestetisk cover av Sarah Brightmans «Nella Fantasia». På den italienske låten bruker Kristensen sin unike stemme på vakkert vis, uten de i overkant hyppige byksene fra lys sopran til dyp bass.

Alt i alt er det uansett langt flere høydepunkter enn nedturer, tross tidvis høy gaulefaktor. En visitt mot slutten fra anmelderyndlingen Fay Wildehagen bidro sterkt til å sprite opp begivenhetene med rå bass og vokal. Kristensen får sagt det selv når han pitcher publikum før avslutningslåta «Lyset:» – Skal vi avslutte med et fuckings kor og fuckings Fay Wildehagen? Ja, var svaret.