Lovende forfatterdebut

Dukkemesteren er Ingéla Sølvsbergs første bok, og er blitt sluppet i det som må være blant verdens tøffeste bokmarked – det norske krimbokmarkedet. Boken beskriver en rekke groteske hendelser, som ved tilsynelatende ikke virker å ha noen sammenheng. Hovedkarakteren, etterforsker Carsten Børresen, er en klassisk «krimprotagonist med problemer på hjemmebane», og spiller sin rolle godt.

Tidlig i boka er det tidvis uklart hvilke karakterer som hører hjemme hvor, på tross av at disse presenteres omstendelig, ofte med fullt navn. Dette kan skyldes en fersk, og urutinert forfatter, men sammen med et litt gjentagende språk skjemmer det boka, og bidrar til et noe uferdig helhetsinntrykk. En del av dette kunne trolig vært unngått med litt tettere oppfølging fra en redaktør.

Positivt er det derimot at hovedkarakteren er sjarmerende og gjenkjennelig, og akkurat passe årvåken. Hans forsøk på å balansere jobb og privatliv er klisjéfullt, men relaterbart. Måten han møter disse problemene på gjør ham menneskelig. Også mange av bifigurene er gode ledsagere gjennom historien, og fungerer godt i samspill med etterforsker Børresen. Bokas plott er tilsvarende godt planlagt, og det føles ikke åpenbart halvveis ut i boka hva som er løsningen på de opptil flere parallelle gåtene leseren blir presentert. At handlingen er lagt til innlandet – området rundt Gjøvik – er en forfriskende avveksling.

Tross noen feiltrinn er dette en solid debut. Boka krever akkurat passe mye av leseren, forteller en solid historie, og løser denne på en måte som gjør at spenningen aldri helt slipper taket. Leseren underholdes gjennom hele boka. Epilogen åpner for en oppfølger, og med de gode ideene og figurene fra Dukkemesteren, kombinert med en mer erfaren forfatter, kan en eventuell bok nummer to bli fulltrefferen debuten kunne ha blitt.