Bare nesten: Vår anmelder er ikke helt in awe. Ivan Aves nye album når nesten opp, men mangler den virkelig gode formidlingsevnen.
Bare nesten: Vår anmelder er ikke helt in awe. Ivan Aves nye album når nesten opp, men mangler den virkelig gode formidlingsevnen.

Tilbakelent tidsmaskin

2000-talls hiphop var bedre på 2000-tallet.

Ivan Ave er åpenbart en som digger tidlig 2000-talls «feel-good» hiphop. Han er ikke ute etter å videreutvikle trendene som preger dagens scene. Han gjør det han synes er fett, og det er å lage musikk som han elsket i sin egen ungdom. Beatsene er gjennomgående behagelige og de flyter bra. Det samples og det scratches, og med låter som dansevennlige «I Do» er det lett å føle seg nostalgisk. Ivan Ave legger ikke skjul på sin forkjærlighet for den eldre, autentiske og upretensiøse musikken.

Fortellinger om hverdagslivets skjønnhet går igjen i de fleste tekstene. Med sjarmerende linjer som for eksempel «My mind running like butter on toast« fra singelen «The Circle» eller »...skinny dipping with thick chicks / hoping they know about shrinkage« fra «Once Again», er det vanskelig å aktivt mislike Ivan Ave.

Det står respekt av at han er tro mot stilen sin, som på tross av det noe utdaterte uttrykket har gitt ham suksess også i utlandet. At telemarkingen i tillegg rapper komfortabelt på engelsk er imponerende. Uttalen er feilfri.

Albumet ender litt for fort opp som bakgrunnsmusikk

Derimot skorter det litt på formidlingsevnen, som jo er alfa/omega for enhver rapper. De velskrevne tekstene hans drukner i jazza beats og vakre harmonier. Rappingen er så henslengt at tekstene dessverre ikke får noe særlig gjennomslagskraft. De krever ikke oppmerksomheten din, og albumet ender litt for fort opp som bakgrunnsmusikk.

Helping Hands er et debutalbum Ivan Ave kan være stolt av. Det er bra. Likevel mangler det noe ensformige albumet slagkraft og de gode enkeltstående låtene som gjør gode debuter til fantastiske debuter.