For sært

Stemningen er alvorlig og mystisk. Scenografien enkel, og musikken stemningsfull. Helheten i «Golden Fleece» er nøye gjennomtenkt og estetisk komplett. I utgangspunktet ligger alt til rette for en tankevekkende og deilig kulturell opplevelse. Og tankevekkende er det, men det blir bare for krevende å forstå hva Bjørnsgaard egentlig vil at vi skal se.

«Vi vil alle spille hovedrollen i eget liv, men blir stadig statister i noens fragmenterte mytologiske landskap» står det skrevet i programarket. Sant, aktuelt og lett å kjenne seg igjen i. Glimt i forestillingen viser dette tydelig og klart. Scener som viser tydelige drifter som lengsel, hevn, lyst og begjær er alt fra gripende til humoristiske og enkle å tolke.

Helheten mangler derimot en tydelig retning. Tilfeldighet og skjebne i et virvar er noe av tematikken, og det preger hele forestillingen, det blir slitsomt å forsøke å tolke seg frem til den enkelte sekvens’ budskap og dypere mening. I stille perioder driver tankene av sted til helt andre steder og Bjørnsgaard lykkes ikke i å holde nysgjerrigheten oppe.

Danserne er imidlertid eksepsjonelt dyktige. Vakrest av alt er når de danser til sarte toner fra Karin Hellquist. Fiolinisten er tatt inn som en del av forestillingen, og hun blir like mye danser som musiker der hun virkelig får plass på scenen. Hvordan danserne tidvis lar seg styre av musikken, tidvis jobber imot den og tidvis unngår å forholde seg til den tilføyer koreografien det lille ekstra.

Koreografien i seg selv varierer mellom det synkrone og det stikk motsatte. Råe duetter er det som fengsler mest. For de fleste er det danseres unike fysikk og kroppsspråk som gjør dansekunsten interessant. Dette får man små glimt av i «Golden Fleece», men Bjørnsgaard utnytter dessverre ikke dansernes fulle potensiale. Dermed lykkes hun ikke å nå ut til flere enn dem som allerede har en stødig fot innenfor dagens scenekunst.

Bjørnsgaard er av landets mest anerkjente koreografer og har vært sentral i utviklingen av samtidsdans i Norge. At dansekunsten utvikles og utfordres er vel og bra. Men det er synd at en forestilling på en av landets største scener for dansekunst kun når ut til det helt smale publikum. Det er vanskelig å avgjøre hva som skal til for å like Ingun Bjørnsgaard prosjekts «Golden Fleece», men en ting er sikkert, selv et erfarent publikum vil slite med denne.