Pusterom med innsikt

Alva vokser opp på Majorstua sammen med en overfølsom, kjærlig mor og en litt fraværende meksikansk far, som konstant skriver på sin neste bok. Hun er skolens «albino», fordi håret hennes er så lyst at det nesten er hvitt, og blir daglig plaget av medelever. Venninnen Kjersti står bare og ser på, men venter alltid trofast ved porten når skoledagen er over.

Boken er delt inn i fire deler som alle tar for seg barndom, ungdomstid og hovedpersonen i voksen alder. Delene «før», «etter», «så» og «nå» spinner alle rundt vinterkvelden Alva og Kjersti er i Vigelandsparken etter skolen. Kvelden hvor alt går galt. Hvor venninnen sklir ned fra det glatte gelenderet mellom Sinnataggen og en annen statue, og faller ned i det iskalde, mørke vannet. Akkurat i det øyeblikket Alva skulle til å dra henne ned fra det utrygge. Deretter går Alva sin veg. Hun forsøker å flykte hjem til tryggheten hos moren og glemme det som har skjedd.

Jeg bare går. Først baklengs, som om jeg kanskje burde ha blitt litt til, men så må jeg snu meg, for alt går sånn i hverandre, himmel og bakke og jordbærlue og blåbærlue og alle de nakne statuene som glor og peker og lager lange skygger på bakken.

Historien formidles flytende gjennom Alvas sanser. I begynnelsen med et barns nysgjerrige øyne, og deretter fra trekket av en sigg og smaken av sprit i ganen under ungdomsopprøret. Denne fortellerteknikken gjør stemningen i alle bokens øyeblikk ekstremt personlige, men også klaustrofobiske, som er en effektiv måte å formidle Alvas problemer på. Samtidig kunne Hold pusten så lenge du kan like godt ha vært forfatterens dialog med seg selv, og de drømmelignende skildringene som fanges av sansene får noen ganger oppmerksomheten til å glippe fra sidene.

Rent språklig flyter handlingen godt, og når rett inn til lesernes følelser. Sand evner å male stemningen i alt på en enkel måte, slik at tankene begynner å kverne. Vi får innsyn i trauma, i en blanding av hverdag og tankerekker som til slutt viser hvordan en hendelse kan ødelegge, isolere og deretter bygge opp et menneske. Hvordan Alva vokser samtidig som hennes måte å reagere på vanskelige ting forblir den samme som den kvelden venninnen døde i barndommen.