Samvittighetsfull konspirasjonsguide

Med KonspiraNorge vil medieviter John Færseth ta oss med på en reise i det norske konspirasjonslandskapet. Vi møter folk som mener at jødene står bak innvandringen og multikulturalismen i et forsøk på å svekke og kontrollere alle andre nasjoner, og andre som mener at barnevernet styres av et FN som vil ta over verden (også her er det visst jødene som står bak). Jødekomplotter skal i det hele tatt vise seg å være et evig tilbakevendende tema i denne litt for lange konspirasjonsreisen, med Færseth som en svært samvittighetsfull guide.

De hundre første sidene av boka består av teori om konspirasjonsteori, samt en nærmest skjematisk innføring i en endeløs rekke skvett gærne opphavsmenn, til mye av det som surrer rundt i den globale konspirasfæren i dag. Der er jødehat det nærmeste man kommer en fellesnevner.

Dette er lærerikt nok, men i en bok som heter KonspiraNorge er det litt enerverende å måtte pløye seg gjennom ørten variasjoner over øgle/UFO/chemtrail-oppgulp fra det store utland, før man en tredel uti kommer til skeptikerne mellom bakkar og berg.

Oppgulpet danner selvsagt en viktig referanseramme for konspirasjonsteoriene her til lands. Men slik boken er lagt opp, blir man svimmel av alle teoriene om hvordan det hele egentlig henger sammen, lenge før man kommer til delen om Norge.

Det er synd, for her er det mye mat for konspiraMons. Færseth viser for eksempel hvordan konspiratoriske forfattere fra venstresiden uforvarende tar i bruk høyreekstrem litteratur når de skal bevise sine teorier om at de siste årtienes kriger er resultat av ymse konspirasjoner.

Et fint grep er bakgrunnsboksene, der Færseth imøtegår konspirasjonsfolkets innsigelser, for eksempel til den offisielle versjonen av det som skjedde 11. september. Enkelte steder brytes oppramsingen også opp av scener, der Færseth møter miljøet «i felt». Det kunne boken med fordel hatt mer av.

Færseth skal ha ros for at han verken harselerer med eller henfaller til det han skriver om. Det siste hadde faktisk ikke vært så rart.

Tenk hvor deilig det må være å ha gjennomskuet alt, og bare trenge å forholde seg til én stor, ond sammensvergelse, det gode mot det onde – og ikke det kaoset verden faktisk er.