Gerilja-gull

Musikkanmeldere gir ofte ekstraøyne på terningen til band som klarer å rendyrke et uttrykk, men ender like ofte opp med å kritisere plater fordi lydbildet er for lite variert. Gerilja balanserer hårfint på denne grensa og lander på riktig side.

Debutskiva har elementer av heavy metal, spacerock, pop og psykedelisk scifi-rock uten at det høres anstrengt ut. Som på låta «Elevate», som starter med et thrash metal-riff i verset og «shredding» i opptakten til refrenget. I refrenget ligger en kitschy 80-tallssynth under en fengende popmelodi som avsluttes idet vokalist og gitarist Aleksander Paus legger i vei på en gitarsolo Dave Mustaine i Megadeth ville nikket anerkjennende til. Og Lørenskog-bandet kommer unna med det.

På scenen ser trioen ut som de spiller biroller i en Mad Max-film, og de konkurrerer nok med Turboneger om å være Norges minst selvhøytidelige band. På plata er det hakket mer alvor å spore, men Step Up Your Game høres mest ut som et overskuddsprosjekt. Gerilja sier de har hørt mye på T-Rex, The Stooges, Aerosmith og Alice Cooper under arbeidet med plata. Det merkes, for pop-teften sammenblandet med briljant gitararbeid er så absolutt tilstede på plata.

Det er noen skikkelige knallåter på skiva, som «Animals», «The Source» og «Pink Twilight». Skal det trekkes for noe må det være at et par av låtene på albumet bærer preg av å være fyllmateriale, som avslutningslåta «Smoke Meadows».

Tre år har Gerilja brukt på å gjøre ferdig skiva. Studio-gnukkinga har resultert i noe av det mest nyskapende som har kommet ut i norsk rock de siste årene.