Country for gamle menn

Mhoos Miriam Kjølen og Oda Dahl er nesten for unge til at Rune Rudberg ville prøvd seg, men har likevel rukket å bli Bylarm-hypet og fått en konsertsekser fra Dagbladet. Den unge alderen til tross: bluegrass-lydbildet er voksent, men lekent og har innslag av latinske rytmer. Også på denne plata hører man at jentene har latt seg inspirere av Calexico, Dolly Parton og Johnny Cash. Med seg på laget har de (noe overraskende?) fått produsenthjelp fra Seigmen-vokalist Alex Møklebust.

Mhoo har fine vokalharmonier, hvor fiolinene og de akustiske gitarene dominerer lydbildet. Det er akkurat passe snilt, passe alt, men la det være sagt: Tønsberg-duoens andreplate er like spennende som kioskromanene du finner under ukebladene på Rema. Det vil ikke hindre at Blindern-jenter med et halvår i Ecuador under blomsterskjørtet setter på mange av låtene på Mhoos andreskive fordi «det er latinske rytmer som passer best når jeg danser». Samtidig kunne de droppet instrumentalen «Spanish», som mest høres ut som musikk slitne 50-åringer på Ivars Kro kan finne på å vugge til med kveldens n’te øl i hånda mens de klager over røykeloven.

Skulle det være tvil: Kjølen og Dahl har behagelige stemmer og har laga en helt OK andreskive. Mange av låtene vil nå sitt fulle potensiale på en konsertscene nær deg. Men kan en plate som lefler med popmusikk få toppkarakter når det nesten er fravær av låter som sitter med en gang? Det er ikke det at denne plata er dårlig, den bare har ingen denne-låta-må-på-repeat-øyeblikk.