Sommerdagdrøm

*The sun, the stars, the moon runs through my head* lyder teksten på «I Kept Falling Asleep», som skiller seg ut som den mest fengende låta på Canicular Days. Setningen fanger noe essensielt ved albumdebuten til Dråpe. Både tekst og akkompagnement skal drive deg inn i dagdrømmen. Tankene forsvinner langt bak i hodet og langslepne gitarriff fulle av klang tar plass i resten av hjernen etter første gjennomlytting.

Albumet er trofast til shoegaze- og støypop-sjangeren. De fleste låtene ender i et stort fyrverkeri av støy og klang. «Sisters Eye» er til å begynne med nedstrippa med lette gitardroner, men det varer ikke lenge før ekkoeffekter klangsetter lydbildet. Gitar, drivende bass og slagkraftige trommer tar over og det hele ender til slutt i lag på lag av klang fra et repetitivt komp. Hanne Olsen Solems vokal gir assosiasjoner til den lavmælte nerven du finner hos band som Beach House og Mew. Hun utstråler en deilig avslappethet og ro, men er samtidig kraftfull i sitt utrykk.

Du er kanskje stinn av forventning , og vil vanke gatelangs i varme Oslo med de ultimate sommerlåtene på øra? Etter presseskrivet å dømme er det akkurat det du her har i vente. Men selv om Dråpe vet å levere fin støypop imøtekommer de ikke alles dagdrømmer. Canicular Days har et massivt lydbilde med få hooks eller overraskelser. I sin helhet blir albumet overlesset av tekstur og støy og Dråpe «safer» rett og slett for mye til å kunne kalles, som presseskrivet hevder, et av Norges mest spennende og tilgjengelige band.