Spretten ørkenblues

Når tuareg-artisten Bombino fra Niger synger alle sangene sine på Tamasheq-språket er det naturligvis vanskelig for en nordmann å forstå det tekstlige. Ørkenbluesen han spiller er derimot et språk som forstås på tvers av kontinenter, det være seg i Mojaveørkenen i USA eller i Sahara i Afrika.

Sjangerens grenseoverskridende kvaliteter er tydelige når stjerneprodusent Dan Auerbach fra The Black Keys er med på laget. Samarbeidet framstår som en svært vellykka blanding av tradisjonelle nordafrikanske folkemusikkelementer, med kraftfull amerikansk innspillingsteknikk og instrumentering.

Nomad har et tydelig elgitardrevet lydbilde, med subtile hint av steel-gitar og orgel i flere av låtene. Gode gamle blues/western-elementer der, altså. Rytmisk er lydbildet mer uvant. Innslag av congas kombinert med tradisjonelle trommer gir en spenstig rytmikk. Litt mer afrobeat, om du vil.

Bombinos gitarspill har et tydelig særpreg. Gitarriffene spreller lekende over relativt velkjente akkordprogresjoner, og er med på å gi plata en svevende letthet som er få bluesplater forunt. Gitarspillets lekenhet speiles av vokalen som snor seg rundt i lydbildet langs arabiske skalaer. Tenk Eric Clapton på sitt mest bluesete møter Cheb Khaled.

Åpningssporet Amidinine er platas beste låt, men Her Tenere må også trekkes fram som en fengende og til og med dansbar låt.

Bombino har lenge vært en lokal musikkstorhet i Sahara. Nå kan blueselskere i verdens asfaltørkener glede seg over at en svært spennende artist får sitt internasjonale gjennombrudd. Første mulighet for nordmenn blir når han gjester Cosmopolite senere denne måneden.